Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Vestlandsruten med biposten til Kongsberg fra Bragernes hørte med til rutene som ble etablert allerede fra starten, men først tenkt bare til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand, og i 1652 ble postkontor etablert i Stavanger.

Selv før postvesenet ble opprettet, ble beskjeder og opplysninger sendt omkring i landet, og budstikke var et kjent middel for å spre opplysninger. Det var imidlertid en revolusjon som fant sted med hensyn til informasjonsformidling da grunnlaget ble lagt for et landsdekkende system, som vi har gjort synlig med bildet av en postrytter.

For å forstå opprettelsen av Postverket har vi i prosjektet Samkult studert forutsetningene og utviklingen i samspillet mellom post og annen samferdsel. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men selv på Vestlandsruten fantes noen elver og to fjorder (Langesundsfjorden og Topdalsfjorden) som skulle passeres.  

Postførerne måtte benytte ferge over elver, sjøer og vann når det ikke fantes broer. Der hadde myndighetene utpekt fergemenn for likevel å gi et tilbud til de reisende. Dette tilbudet kunne også postførerne anvende. Over fjorder var det verre, men myndighetene hadde innrettet båtskyss som de reisende kunne benytte, om ikke postbøndene benyttet egne båter.

I prosjektet Samkult har vi fokusert på post, vei og annen samferdsel som var nødvendig for postfremføringen under unionstiden frem til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.

Betydelige reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Reformene er markert med vekt på post- og kongeveier og regionale reformer på 1600- og 1700-tallet. Vi presenterer tekst med kart, grafikk og bilder av post- og kongeveier, postgårder, poståpnerier, postkontor, teknologi og fortidsminner. Skyssvesenet ble også reformert på denne tiden, men står ikke så sentralt i Samkult som postvesenet.

Hele kulturløypen i regi av Samkult omfatter foruten en generell del, følgende strekninger: København-Grensen til Norge, Kristiania-Grensen til Sverige, Kristiania-Bergen, Kristiania-Kristiansand-Stavanger (inklusive strekningen Bragernes-Kongsberg), Stavanger-Bergen-Trondheim, Kristiania-Trondheim og Trondheim-Vardøhus. Den generelle delen er gjennomgått i løype 1.

Før vi gjennomgår ruten til Stavanger som er mest kjent under navnet Vestlandsruten, gir vi noen opplysninger om Samkult og den grunnleggende dokumentasjonen vi anvender.

Løypeinformasjon om prosjektet Samkult

Samkult er et akronym for samferdsel, kultur og teknologi og springer ut fra ledergruppens ønske om å gi økt forståelse for kulturelle verdier som er nedfelt i samferdsel.

Vi behandler ca 5.000 km post- og kongeveier og 500 postgårder, poståpnerier/postkontorer og skysstasjoner/skysskifter konsentrert om syv ruter.

Vi gjør utstrakt bruk av gamle kart og bilder fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tallet.

Vi beskriver datidens styresett, teknologi, energibruk, kunstretninger, navn og enheter for mål og vekt, ferdsel, transportredskap, veivedlikehold, prinsipper for planlegging av tiltak i samferdsel, bruk av posthornet både som instrument og symbol med mer. Disse emnene har vi behandlet i løype 1.

Arrangør av Samkult for Kulturminneåret 2009:

Samkult-prosjektet, Teknologihistorisk gruppe i Tekna Oslo avdeling, Tekna (Teknisk-Naturvitenskapelig Forening)

Kulturminneåret 2009 - løypekoordinator: Dagny Stuedahl

Samkult-prosjektets ledergruppe: Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb, Nils Skarra. Erik Brand Olimb døde brått i mai 2010, og arbeidet er sluttført av Dag Bjørnland og Nils Skarra

Samkult-prosjektets ressursgruppe: Bo Andersson, Arne Bjørnsgaard, Terje Hassel, Stein L. Meyer, Arve J. Nilsen, Kari Spinnangr

Finansiering: Kulturminneåret 2009 kr 10 000, Tekna kr 10 000, egeninnsats i 2009: 2 500 timer og i 2010: 1 200 timer

Kontorhold: Ingeniørenes Hus v/ Tekna Oslo avdeling

Kontakt, kommentarer for løype 4:

Dag Bjørnland, dag.bjornland@online.no. Mobil 91 83 76 36

Adresse: Kampebråten 4, 1338 Sandvika

Grunnleggende dokumentasjon for hele kulturløypen:

Norske Reise Anno 1733, Hendes Majestæt Dronningens Håndbibliotek, København

En reise på Nordens eldste postveier, Helsinki, København, Oslo, Stockholm 2004

Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst, Helmer Dahl, Ingeniørforlaget 1982

Kart over Akershus stift, utarbeidet av J. N. Wilse Aar 1783

Det Sydlige Norge, kart utarbeidet av C. J. Pontoppidan Aar 1785

Aggershuus Stift afdelet i sine Amter og fogderier, Aar 1762, Capitain O. A. Wangenstein

Postens historie i Norge. Postens 300 års jubileum, August Schou, Aschehoug 1947

Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år, Finn Erhard Johannessen, bind 1, 1997

Det Norske Veivæsens Historie tidsrum 1820-1896, Joh. Schougaard, 1899