Mellom Bragernes og Tønsberg

Historiske kilder tyder på at veien og postruten ble kjørbar med hest og vogn allerede fra 1665 gjennom Vestfold til Larvik. Det kom trolig av at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: Jarlsberg ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, Angerskleiv ved Holmestrand med stigning på 175 meter. Avstanden mellom Bragernes og Tønsberg kan ha vært nesten 60 km med 5 postetapper.

Vedlagte kartkopi, bilde 1, er bearbeidet på grunnlag av kart tegnet av C. I. Pontoppidan i 1785. Posthornene markerer steder som omtales i kulturløypen. Dobbeltstrekene på kartet til Pontoppidan betegner han postveier.

Ifølge boken Vegvalg og vegskille. Statens vegvesen Vestfold 1898-1998 skrevet av James Ronald Archer (ISBN 82-994806-0-4) kan veien og postruten gjennom Vestfold ha blitt kjørbar med hest og vogn allerede fra midten av 1660-tallet gjennom Vestfold til Larvik. Veien tok av fra Tangen ved Drammenselva, tok opp øst for Nordbykollen over Solumshøgda til Eik og gjennom Sande til Kleivbogen i Botne. Her kom den fryktede Angerskleiv med en stigning fra havnivå opp til 175 meter, se bilde 2. I 1793 sto veien langs fjorden og gjennom Holmestrand klar etter et imponerende anlegg for sin tid, og avløste Angerskleiv. Store partier av nyveien ble støttet opp med mur mot fjorden.

Så sent som under kong Kristian VI reise i Norge i 1733, oppfattet mange i kongens reisefølge kleiva så farlig at de foretrakk å spasere ned kleiva fremfor å benytte hest og vogn. Kongen og hans følge reiste fra Tønsberg, over Bragernes til Kristiania, derfor passerte følget kleiva nedoverbakke. Selv om bildet nok overbetoner hvor vanskelig kleiva var, gir den et inntrykk av å være bratt.

Holmestrand ble ladested i 1713 og kjøpstad i 1752. Gode havneforhold og skogrikt omland hadde lagt grunnlag for tømmereksport helt tilbake fra 1500-tallet. Innbyggerne skaffet seg tilknytning til hovedposten ved selv å ansette poståpner og fikk utvirket at posten stoppet i Holmestrand så poståpneren kunne få gjort jobben sin.

Horten ble ikke ladested før i 1858, og da Postverket i 1801 begynte å sende post som kom fra utlandet og skulle med Vestlandsruten over Oslofjorden fra Moss, ble posten satt i land i Borre.

Fra Holmestrand gikk veien videre over Gudem og Grefsrud til Kopstad og frem til Sem med en veiarm inn til Tønsberg.

I Sem herred lå grevskapet Jarlsberg, se bilde 3. Kong Fredrik IV som regjerte mellom 1699 og 1730, gjennomførte en reise i Norge i 1704. Han reiste fra Kristiania og sydover og benyttet hest og vogn gjennom Vestfold. Der besøkte han greven på Jarlsberg.

Greven på Jarlsberg, Wedel, var en mann som ikke ønsket innblanding i veistellet i sitt grevskap. Da Peder Anker i 1789 ble utnevnt til generalveiintendant for Akershus stift, som omtrent svarte til hele Østlandet, var det duket for strid. Peder Anker mente at grevskapets veier også lå innenfor hans myndighetsområde. Han syntes heller ikke veiene i grevskapet holdt mål. Han tok saken helt til København og fikk medhold hos regjeringen. Det var Anker som tok initiativet til å få fjernet Angerskleiva, og arbeidet begynte i 1791, bare 2 år etter at Anker hadde tiltrådt i sin tjeneste. I 1793 var oppgaven gjennomført. Opplysningene er hentet fra boken Kongevei og fantesti, skrevet av Mentz Schulerud. Boken kom ut i 1974 (ISBN 82-02-03043-9).

Tønsberg er en av landets aller eldste byer, og ble i middelalderen et åndelig, militært og verdslig sentrum for makt. Beliggenhet ved sjø gjorde sjøfart viktig for næringslivets utvikling. Fruktbart jord- og skogbruksland har gitt grunnlag for betydelig produksjon, jevnfør nåværende Jarlsberg hovedgård på nærmere 14 000 mål (1970).

I 1801 hadde Tønsberg 1 543 innbyggere og kom følgelig et godt stykke ned på listen over Norges byer målt etter folketall. Siden Tønsberg var by, fantes det postkontor der. Ifølge boken om postverkets historie ble det sendt 8,4 brev per innbygger i 1806, og det ga byen en fjerdeplass på ranglisten over Norges byer og ladesteder med postkontor. Det kan ha vært dette postkontoret greven benyttet ved sin korrespondanse. I alt ble det sendt 13 026 brev fra Tønsberg i 1806. Det gir 36 brev per dag.

På strekningen mellom Bragernes og Tønsberg vekslet postgårder om å frakte posten. På den måten ble belastningen mindre på hver gård. Kildene tyder på at det var 5 postetapper på strekningen.