Mellom Kristiania og Lysaker

Lysaker – nå et av landets største knutepunkter for både jernbane og veitrafikk, en gang en landlig idyll ved Lysakerelvas utløp i Oslofjorden på Postverkets Vestlandsrute langs hovedveien til Bragernes. Lysakerelva med flere fossefall ga gunstige vilkår for sag- og møllebruk fra 1600-tiden.

Avstanden mellom Kristiania og Lysaker kan ha vært 12 km. Kopien av kartet, bilde 1 viser veien mellom Kristiania og Bragernes. Vi har merket av med posthorn steder som omtales under gjennomgangen av kulturløypen.

Da Postverket ble opprettet i 1647 – i regjeringstiden til Kristian IV (1588-1648), fantes nesten ikke veier for kjøretøy, bare tråkk og rideveier. På et kart over Kristiania fra omkring 1600, gjengitt i kulturløypen Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen, er det vist en ridevei fra Oslo som byen da het og vestover. Rideveien gikk forbi Gamle Aker kirke, Bislet, Frogner, Skøyen og over Lysakerelva ved Fåbro (Granfoss). Trebroen, se bilde 2, kan ha blitt anlagt så langt tilbake som på 1500-tallet. Det kan ha vært denne rideveien postrytteren fulgte mot Lysaker. Postgården på strekningen mellom Kristiania og Lysaker het Frogner og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen..

Vi vet ikke sikkert når det ble kjørevei mellom Kristiania og Lysaker og videre til Bragernes, men det finnes kildedekning for å hevde at veien var ferdig omkring 1665. I boken ”Vegvalg. Nasjonal verneplan fra Statens vegvesen” (ISBN 82-91130-20-5) heter prosjekt 247 ”Drammensveien”. Det er en strekning på omtrent 1,6 km mellom Olav Kyrres plass og Lapsetorvet i Kristiania. I boken skriver veivesenet at Drammensveien var tidligere den viktigste veiforbindelsen vestover fra Kristiania og ble bygd omkring 1665, i så fall mot slutten av regjeringstiden til Fredrik III (1648-1670). Veien var en fortsettelse av Sølvveien fra Kongsberg til Hokksund for frakt av sølv fra gruvene frem til København. Til Hokksund var veien ferdig på 1620-tallet. På den andre siden av Drammenselva ble så veien, trolig allerede på 1630-tallet, ført videre til Bragernes og deretter til Kristiania.

Traseen ved Fåbro ble forlatt til fordel for overfart ved Lysaker, der E18 i dag går. Derfra gikk veien over Skøyen og Skillebekk inn til Kristiania som ble navnet på byen etter bybrannen i 1624, oppkalt etter kong Kristian IV. Han flyttet byen fra branntomtene på østsiden av Akerselva og inn under Akershus murer.

Som vi skal se under omtalen av Bragernes (Drammen) og av Kongsberg, kunne kjøreveien vært kalt Kongsbergveien eller Sølvveien. På et kart som I. N. Wilse tegnet i 1790 over egnen omkring Kristiania, kalte han den for veien til Bragernes og Kongsberg.

Vi vet ikke sikkert når posten gikk over fra å være ridende post til å bli kjørende. Det avhang naturligvis både av veiens standard og av når postgårdene skaffet seg vogner. Da kong Kristian V – som regjerte mellom 1670 og 1699, foretok en rundreise i Norge i 1685, gjennomførte han en tur/retur reise mellom Kristiania og Kongsberg på hesteryggen. I beskrivelsen fra reisen står det riktignok at veien var så god at vogn kunne vært benyttet.

På vestsiden av Lysakerelva, i Bærum kommune, lå et gjestgiveri, som nå er gjenreist og restaurert som gjestgiveri på området til Norsk vegmuseum i Øyer kommune. Ifølge boken ”Gjestgiveri – skysstell – hvilested” skrevet av amanuensis Anne-Mette Nielsen (ISBN 978-82-91130-30-9) kan gjestgiveriet på Lysaker gård ha blitt reist i 1770-årene. Bygningen ble revet i 1979 i forbindelse med anlegg av E18 gjennom Lysaker, men alle materialene ble nummererte og tatt vare på. Da Norsk vegmuseum ble etablert i Øyer kommune, ble bygningen gjenreist, restaurert og åpnet for servering, se bilde 3.