SAMKULT 1 løype 4: Vestlandsruten Kristiania-Stavanger med bipost til Kongsberg
-
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
- Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Vestlandsruten med biposten til Kongsberg fra Bragernes hørte med til rutene som ble etablert allerede fra starten, men først tenkt bare til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand, og i 1652 ble postkontor etablert i Stavanger.
- 59.9138204 10.7387413
-
- Samferdsel
-
Vestlandsruten og biposten til Kongsberg
- Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Kristiania og Skien over Bragernes med bipost til Kongsberg i 1647. Samme året ble ruten forlenget til Kristiansand, som var blitt grunnlagt i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor opprettet. Som vi vil vise, ble ruten gjennom årene omlagt, mest grunnleggende i 1689. Det ble også opprettet flere biposter langs ruten. Hele rutens lengde etter omleggingen i 1689, men uten de mange strekningene for bipost, er beregnet til 592 km. Antall postetapper i hovedruten er beregnet til 54, som gir i gjennomsnitt 11 km per postetappe. Det svarer til i underkant av 1 landmil. Når vi ikke medregner bipost og de to postkontorene i rutens endepunkt (Kristiania og Stavanger), har det trolig mot slutten av unionstiden vært 13 postkontor/poståpneri på ruten. Det gir 46 km mellom hvert postkontor/poståpneri.
- 59.9138204 10.7387413
-
- Samferdsel
-
Mellom Kristiania og Lysaker
- Lysaker – nå et av landets største knutepunkter for både jernbane og veitrafikk, en gang en landlig idyll ved Lysakerelvas utløp i Oslofjorden på Postverkets Vestlandsrute langs hovedveien til Bragernes. På vestsiden av Lysakerelva, i Bærum kommune, lå et gjestgiveri, som nå er gjenreist og restaurert som gjestgiveri på området til Norsk vegmuseum i Øyer kommune. Avstanden mellom Kristiania og Lysaker kan ha vært 12 km, og gården Frogner var postgård og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen.
- 59.9127614 10.6358508
-
- Samferdsel
-
Mellom Lysaker, Nesbru og Bragernes
- Vestlandsruten til Postverket fortsatte fra Lysaker gjennom Bærum og Asker. Den passerte Neselva i Asker på en vakker hvelvbro og hadde en trasé nord for Padderudvannet før både rute og vei fortsatte inn i Buskerud til Bragernes. Avstanden mellom Lysaker og Bragernes kan ha vært omtrent 30 km med 3 postetapper.
- 59.7451055 10.2134525
-
- Samferdsel
-
Mellom Bragernes og Hokksund
- Drammenselva med et stort bakland for skogdrift, tømmerfløting og sagbruk hadde gitt grunnlaget for tettstedene ved overgangen mellom elv og seilbar fjord. I 1715 fikk Strømsø på sydsiden av elva og Bragernes på nordsiden rettigheter som kjøpstad, det vil si de fikk bystatus. I 1811 ble byene slått sammen til byen Drammen, og i 1812 ble de forbundet med den første bybroen. Hovedruten krysset elva og fortsatte til Vestfold. Bipostruten fortsatte langs elva til Hokksund. Avstanden mellom Bragernes og Hokksund kan ha vært omtrent 20 km.
- 59.7700767 9.9111143
-
- Samferdsel
-
Mellom Hokksund og Kongsberg
- Kongsberg ble grunnlagt som bergstad på vestsiden av Lågen av kong Kristian IV i 1624 etter at det ble funnet sølv der året før. Gruvedriften kom raskt i gang, og det ble viktig å få etablert en god transportkjede for å få sølvet fraktet ut og varer fraktet inn. Det var store mengder gods som skulle inn til Kongsberg for livets underhold, for oppbygging av bergstaden og for utvikling av sølvgruvene. Kongen besluttet derfor at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund. Arbeidet med veien antas å ha startet allerede i 1624, og veien var ferdig i 1627. Veien kan ha vært i underkant av 30 km lang.
- 59.6693196 9.6501365
-
- Samferdsel
-
Mellom Bragernes og Tønsberg
- Historiske kilder tyder på at veien og postruten ble kjørbar med hest og vogn allerede fra 1665 gjennom Vestfold til Larvik. Det kom trolig av at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: Jarlsberg ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, Angerskleiv ved Holmestrand med stigning på 175 meter. Avstanden mellom Bragernes og Tønsberg kan ha vært nesten 60 km med 5 postetapper.
- 59.7456720429 10.2069854736
-
- Samferdsel
-
Mellom Tønsberg og Larvik
- Mellom Sem og Larvik løp kongeveien og postruten langs raet frem til munningen av Numedalslågen ved Bommestad. Der kom det bro først i 1808. Da ble veien lagt om. Frem til da måtte posten ros over elva, og det kunne være besværlig å krysse elven, spesielt vinterstid. Avstanden mellom Tønsberg og Larvik var vel 40 km med 4 postetapper.
- 59.053445163 10.0298309326
-
- Samferdsel
-
Mellom Larvik og Brevik med bipost til Skien
- Fra Larvik fantes ikke landevei til Skien. Derfor hadde Postverket i de første årtiene et komplisert rutemønster i dette området. Vei mellom Larvik og Helgeroa, sjøvei mellom Helgeroa og Brevik og ridevei mellom Brevik og Skien. Veien er imidlertid ikke avmerket som postvei på kartet til Pontoppidan fra 1785 selv om det på kartet er plassert postgårder mellom Brevik og Skien. Fra Skien ble posten sendt videre til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Postkontoret i Skien ble etablert i 1647, derimot kom postkontoret i Brevik først med på ruten i 1689. Vestlandsruten ble da lagt om, og Skien ble bipostrute til Brevik. Derfra ble posten sendt over sundet til Stathelle.
- 59.0532756 10.0351716
-
- Samferdsel
-
Mellom Brevik og Søndeled (Risør)
- Da Postverket ble opprettet i 1647, skulle Vestlandsruten slutte i Skien, men allerede fra starten ble den forlenget til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Rideveien frem til Kristiansand var stedvis meget besværlig selv for kløvhest. Da Vestlandsruten ble omlagt i 1689, ble en nybygd ridevei tatt i bruk mellom Stathelle og Kristiansand. Denne postruten gikk nærmere kysten enn den gamle og kalles også for postveien. Mellom Brevik og Søndeled kan det ha vært omtrent 60 km og 7 postetapper.
- 58.7879303148 9.14440155029
-
- Samferdsel
-
Mellom Søndeled (Risør) og Kristiansand
- Fra Søndeled fortsatte postveien forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Kristiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Strekningen mellom Søndeled og Kristiansand over Topdalsfjorden kan ha vært omtrent 110 km med 11 postetapper.
- 58.1446946 7.9982841
-
- Samferdsel
-
Mellom Kristiansand og Stavanger
- Postruten mellom Kristiansand og Stavanger fulgte eksisterende rideveier gjennom Holum, Lyngdal, Feda, Lund, Bjerkreim og Gjesdal. Det var en dårlig vei å ta seg frem på, spesielt om vinteren. Noen steder måtte posten bæres, fordi man ikke kunne ta seg frem med hest. Skydalsheia i Lund var spesielt beryktet, fordi veien der kom opp i 540 meter over havet på det høyeste og snøen lå frem til pinse. Postbøndene måtte bruke ski eller truger og være to i følge. Selv i 1814 var postveien fortsatt ikke farbar med vogn på hele strekningen, som kan ha vært på om lag 250 km. Avlesing av hvor det ser ut til å ha vært postgårder i følge kartet til Pontoppidan fra 1785 kan tyde på at det har vært om lag 20 postetapper på strekningen.
- 58.9644239 5.72626
-
- Samferdsel
Dette er en av 7 kulturminneløyper knyttet til prosjektet SAMKULT 1; kultur, teknologi og samferdsel fra 1600-tallet til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.
Les mer om SAMKULT her:
Kulturminner
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Vestlandsruten med biposten til Kongsberg fra Bragernes hørte med til rutene som ble etablert allerede fra starten, men først tenkt bare til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand, og i 1652 ble postkontor etablert i Stavanger.
Vestlandsruten og biposten til Kongsberg
Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Kristiania og Skien over Bragernes med bipost til Kongsberg i 1647. Samme året ble ruten forlenget til Kristiansand, som var blitt grunnlagt i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor opprettet. Som vi vil vise, ble ruten gjennom årene omlagt, mest grunnleggende i 1689. Det ble også opprettet flere biposter langs ruten. Hele rutens lengde etter omleggingen i 1689, men uten de mange strekningene for bipost, er beregnet til 592 km. Antall postetapper i hovedruten er beregnet til 54, som gir i gjennomsnitt 11 km per postetappe. Det svarer til i underkant av 1 landmil. Når vi ikke medregner bipost og de to postkontorene i rutens endepunkt (Kristiania og Stavanger), har det trolig mot slutten av unionstiden vært 13 postkontor/poståpneri på ruten. Det gir 46 km mellom hvert postkontor/poståpneri.
Mellom Kristiania og Lysaker
Lysaker – nå et av landets største knutepunkter for både jernbane og veitrafikk, en gang en landlig idyll ved Lysakerelvas utløp i Oslofjorden på Postverkets Vestlandsrute langs hovedveien til Bragernes. På vestsiden av Lysakerelva, i Bærum kommune, lå et gjestgiveri, som nå er gjenreist og restaurert som gjestgiveri på området til Norsk vegmuseum i Øyer kommune. Avstanden mellom Kristiania og Lysaker kan ha vært 12 km, og gården Frogner var postgård og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen.
Mellom Lysaker, Nesbru og Bragernes
Vestlandsruten til Postverket fortsatte fra Lysaker gjennom Bærum og Asker. Den passerte Neselva i Asker på en vakker hvelvbro og hadde en trasé nord for Padderudvannet før både rute og vei fortsatte inn i Buskerud til Bragernes. Avstanden mellom Lysaker og Bragernes kan ha vært omtrent 30 km med 3 postetapper.
Mellom Bragernes og Hokksund
Drammenselva med et stort bakland for skogdrift, tømmerfløting og sagbruk hadde gitt grunnlaget for tettstedene ved overgangen mellom elv og seilbar fjord. I 1715 fikk Strømsø på sydsiden av elva og Bragernes på nordsiden rettigheter som kjøpstad, det vil si de fikk bystatus. I 1811 ble byene slått sammen til byen Drammen, og i 1812 ble de forbundet med den første bybroen. Hovedruten krysset elva og fortsatte til Vestfold. Bipostruten fortsatte langs elva til Hokksund. Avstanden mellom Bragernes og Hokksund kan ha vært omtrent 20 km.
Mellom Hokksund og Kongsberg
Kongsberg ble grunnlagt som bergstad på vestsiden av Lågen av kong Kristian IV i 1624 etter at det ble funnet sølv der året før. Gruvedriften kom raskt i gang, og det ble viktig å få etablert en god transportkjede for å få sølvet fraktet ut og varer fraktet inn. Det var store mengder gods som skulle inn til Kongsberg for livets underhold, for oppbygging av bergstaden og for utvikling av sølvgruvene. Kongen besluttet derfor at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund. Arbeidet med veien antas å ha startet allerede i 1624, og veien var ferdig i 1627. Veien kan ha vært i underkant av 30 km lang.
Mellom Bragernes og Tønsberg
Historiske kilder tyder på at veien og postruten ble kjørbar med hest og vogn allerede fra 1665 gjennom Vestfold til Larvik. Det kom trolig av at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: Jarlsberg ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, Angerskleiv ved Holmestrand med stigning på 175 meter. Avstanden mellom Bragernes og Tønsberg kan ha vært nesten 60 km med 5 postetapper.
Mellom Tønsberg og Larvik
Mellom Sem og Larvik løp kongeveien og postruten langs raet frem til munningen av Numedalslågen ved Bommestad. Der kom det bro først i 1808. Da ble veien lagt om. Frem til da måtte posten ros over elva, og det kunne være besværlig å krysse elven, spesielt vinterstid. Avstanden mellom Tønsberg og Larvik var vel 40 km med 4 postetapper.
Mellom Larvik og Brevik med bipost til Skien
Fra Larvik fantes ikke landevei til Skien. Derfor hadde Postverket i de første årtiene et komplisert rutemønster i dette området. Vei mellom Larvik og Helgeroa, sjøvei mellom Helgeroa og Brevik og ridevei mellom Brevik og Skien. Veien er imidlertid ikke avmerket som postvei på kartet til Pontoppidan fra 1785 selv om det på kartet er plassert postgårder mellom Brevik og Skien. Fra Skien ble posten sendt videre til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Postkontoret i Skien ble etablert i 1647, derimot kom postkontoret i Brevik først med på ruten i 1689. Vestlandsruten ble da lagt om, og Skien ble bipostrute til Brevik. Derfra ble posten sendt over sundet til Stathelle.
Mellom Brevik og Søndeled (Risør)
Da Postverket ble opprettet i 1647, skulle Vestlandsruten slutte i Skien, men allerede fra starten ble den forlenget til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Rideveien frem til Kristiansand var stedvis meget besværlig selv for kløvhest. Da Vestlandsruten ble omlagt i 1689, ble en nybygd ridevei tatt i bruk mellom Stathelle og Kristiansand. Denne postruten gikk nærmere kysten enn den gamle og kalles også for postveien. Mellom Brevik og Søndeled kan det ha vært omtrent 60 km og 7 postetapper.
Mellom Søndeled (Risør) og Kristiansand
Fra Søndeled fortsatte postveien forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Kristiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Strekningen mellom Søndeled og Kristiansand over Topdalsfjorden kan ha vært omtrent 110 km med 11 postetapper.
Mellom Kristiansand og Stavanger
Postruten mellom Kristiansand og Stavanger fulgte eksisterende rideveier gjennom Holum, Lyngdal, Feda, Lund, Bjerkreim og Gjesdal. Det var en dårlig vei å ta seg frem på, spesielt om vinteren. Noen steder måtte posten bæres, fordi man ikke kunne ta seg frem med hest. Skydalsheia i Lund var spesielt beryktet, fordi veien der kom opp i 540 meter over havet på det høyeste og snøen lå frem til pinse. Postbøndene måtte bruke ski eller truger og være to i følge. Selv i 1814 var postveien fortsatt ikke farbar med vogn på hele strekningen, som kan ha vært på om lag 250 km. Avlesing av hvor det ser ut til å ha vært postgårder i følge kartet til Pontoppidan fra 1785 kan tyde på at det har vært om lag 20 postetapper på strekningen.
