Dunværet Lånan
Lånan har gjennom generasjoner vært blant de største egg- og dunværene i Vegaøyan. Fuglevokterne på øya nord i Vegaøyan tar i mot besøkende som vil lære mer om ærfugltradisjonen og øyas historie.
Fuglevoktenre i Lånan tar mot besøkende. For nærmere informasjon se www.lanan.no (Foto: Rita Johansen)
Lånan ligger fem mil ut i havet fra Tjøtta og nordvest for Vega. Lånan består av en rekke øyer, holmer og skjær i et svært urent farvann. Etter fortellertradisjonen har det bodd folk på Lånan siden 1200-tallet. De første skriftlige kilder er fra midten av 1600-tallet og Lånan har sannsynligvis helt siden da vært av de største egg- og dunværene i Vegaøyan. Lånan lå under godset på Tjøtta, der godseierne skulle ha egg- og dun i betaling fra de leilendingene på disse ytterste av alle øyene i prestegjeldet. Også i nyere tid hadde befolkningen i Lånan større inntekt av dunsalg enn Lofotfisket.
Fiskerne i Lånan drev ”heimsy’n” i deler av året, men de fleste dro også til Lofoten på skreifiske i på etterjulsvinteren. 8-9 båter fra Lånan driftet med ruser.
Jorda var skrinn. Folk utvidet arealet ved å legge tang over bergene. Alle husstandene hadde en-to kyr og et par sau. De slo på øyene rundt Lånan og tok opp mye tang til vinterfor. På Sørgården var det opptil 8 kyr på det meste.
Befolkningen i Lånan spilte en aktiv rolle i motstandskampen under 2. verdensarvkrig. I ly av nattemørket vinteren 1944 kom engelske fartøy med våpen inn til skjærene i Lånan. Lokalbefolkningen stilte opp og gjemte våpnene til de kunne fraktes i fiskeskøyter inn til fastlandet. Men på sommeren klarte tyskerne å avdekke deler av det illegale arbeidet. De hørte rykter om at befolkningen i Lånan deltok og stevnet ut til Lånan med ubåtjegeren Hessa. Befolkningen ble evakuert i all hast til Shetland og derfra til England. Bare de eldste ble igjen.
Få måneder etter flukten kom motstandsfolk fra fastlandet med unggutten Asbjørn Shultz, en av de få som hadde overlevd bombingen av fangeskipet Riegel. De få som var igjen på Lånan, stilte opp og holdt ham skjult til krigens slutt.
Rundt 1950 bodde åtte familier i Lånan, fordelt på syv hus. Barna gikk på skole i Skogsholmen. I 1964 fikk øyværet elektrisitet, og folketallet var økt til seksti. Samme år ble Lånan i likhet med flere andre øyer nord for Vega overført fra Tjøtta til Vega kommune. Da internatskolen i Skogsholmen ble lagt ned, måtte ungene fra Lånan til Vega for å gå på skole.
Øyværet hadde rutebåtanløp tre gang i uka, og i 1965 ble Lånan Kjølelag A/S stiftet for å sikre fiskerne is. Men få år etter startet fraflyttingen. I 1972 ble fiskarlaget lagt ned, og i 1980 flyttet de to siste fra Lånan.
Helge A Wold har gitt en levende og varm skildring av historien til familiene i Lånan gjennom boka "Utvær. Bilder fra et nordnorsk hverdagslandskap."
Antall ærfugl er mindre i Lånan i dag enn før, men tallet har vært raskt voksende de siste årene. Fuglevokterne i Lånan lager i dag dyner av ederdun fra mer enn 500 fugl. I tillegg tilbyr de andre dunprodukter og annet håndverk. De har etablert Utværet Lånan AS www.lanan.no og tar i mot turister til omvisning. Besøkende kan også få bo sammen med familiene eller i en egen bu de har satt i stand. Historien blir formidlet av fuglevokterne i det tidligere fjøset som er restaurert og hvor de har laget verdens eneste museum med hekkende ærfugl.
Det går guidete båtturer til Lånan flere gang i uka på sommeren. For nærmere informasjon, kontakt Vega Turistinformasjon på tlf 75 03 53 88, www.visitvega.no
