Det fredete fiskeværet Skjærvær

Skjærvær ligger lengst ut mot storhavet vest av Vega og består av en større øy med bebyggelse, og åtte-ni mindre skjær. Største lengde er 850 m2 og største bredde 200 m2.

Skjærvær er et særpreget sted å besøke. Det fredete fiskeværet med 20 restaurerte bygninger viser hvordan fiskarbonden kunne leve i samspill med naturen og sikre et utkomme for seg og sin familie i et ekstremt værhardt område.

Skjærvær ble antakelig befolket i senmiddelalderen. Ifølge skattemantallet for 1647 bodde to husmenn eller strandsittere på øya, mens det i 1865 bodde 16 personer på øya. Jorda var delt mellom de to gårdene Nordparten og Sørparten. De to gårdene hadde til sammen 5 kyr, 20  sauer, 2 griser og 4 geiter.

Da det ble bygd internatskole i Hysvær på begynnelsen av 1900-tallet, måtte ungene fra Skjærvær reise dit for å gå på skole. De bodde på internatet to-tre uker i gangen.

Skjærvær var ved siden av Bremstein det viktigste fiskeværet i Vega. Før det ble bygd rorbuer der på slutten av 1800-tallet, leide fiskerne seg inn på loftet hos oppsitterne. I de beste årene rundt første verdenskrig drev 90 mann i 20 båter skreifiske fra Skjærvær, og det var to trandamperi der. En del fisk ble saltet og hengt i Skjærvær. Når fisket var på det beste, ble det ført fisk til Vega der den ble kjøpt både på land og av kjøpefartøy.

Allerede i 1908 ble det gjort forsøk med rusefiske ved Skjærvær, og i 1935 organiserte rusefiskerne i Skjærvær og Hysværøyan seg i et eget fiskarlag. Laget hadde 12 medlemmer, med de fleste fra Skjærvær. I 1945 hadde laget 20 medlemmer.

Fiskerne var også aktivt med da arbeidet startet med å få satt opp bedehus i Skjærvær. Alle ga inntekten av fisken fra et av garnene i lenka. Befolkningen arrangerte for øvrig arrangerte basarer. Arbeidet ga resultat og bedehuset kneiser fremdeles på en av de høyeste bakketoppene på øya.   

Skjærvær hadde i alle år lite ferskvann og havna var svært værutsatt og grunn. Statens Havnevesen startet derfor i 1930 arbeidet med brønn og to moloer. Den lengste på 450 m ga god beskyttelse av havna. 20-30 mann arbeidet med moloen i seks år. Arbeidet skjedde stort sett med håndkraft. 

Jorda var svært skrinn og kyrne ble foret med fiskeslo, tang og tare som i de andre øyene. De som vokste opp i Skjærvær fortalte ”kneslåtta” når de krøp for å slå mellom steinene. Kyrne svømte om sommeren til Tennskjæret der de gikk på sommerbeite i tre uker. Ungjentene og kvinnene måtte da ro dit morgen og kveld for å melke kyrne. En av familiene kjøpte en slåtteteig på Vega, førte gjødsel innover, slo, hesjet, tørket og førte høyet utover igjen.  Alle familiene drev med egg- og dun.

Fra 1896 måtte barna dra på skole i Hysvær og være der i 14 dager – tre uker. Var det fint vær, kunne de få dra hjem i helgene. Skolen i Hysvær ble lagt ned i 1986, omtrent samtidig som den siste familien flyttet fra Skjærvær og til Vega. 

Det går guidete båtturer til Skjærvær flere gang i uka på sommeren. Den som vil overnatte, kan leie en enkel bu på kaia. For nærmere informasjon, ta kontakt med Vega Turistinformasjon, tlf 75 03 53 88, www.visitvega.no.