Søk etter løype:





 

Vandring til gamle bygninger og steder på Losby

Red Marker Vandring til gamle bygninger og steder på Losby
I begynnelsen av forrige århundre, (1900-tallet) og fram mot 1930- tallet, kunne det se ut som om Lørenskog var delt i tre samfunn. I nord lå "arbeider-bygda" konsentrert omkring jern- banelinja og de få industriarbeids-plassene som var i Lørenskog den gang. Og i midten lå "bondebygda" med sine tradisjoner og kultur. I sør fant vi "godseierbygda" på Losby der godseieren Lorenz Meyer Boeck regjerte. Grenda ligger inn mot Østmarka med dype skoger og innsjøer som strekker seg langt innover marka.
59.892166191 10.9773373604
  • Gård og gårdstun
I begynnelsen av forrige århundre, (1900-tallet) og fram mot 1930- tallet, kunne det se ut som om Lørenskog var delt i tre samfunn. I nord lå "arbeider-bygda" konsentrert omkring jern- banelinja og de få industriarbeids-plassene som var i Lørenskog den gang. Og i midten lå "bondebygda" med sine tradisjoner og kultur. I sør fant vi "godseierbygda" på Losby der godseieren Lorenz Meyer Boeck regjerte. Grenda ligger inn mot Østmarka med dype skoger og innsjøer som strekker seg langt innover marka.
Løypeinformasjon
3t
Til fots
5 km
Losby besøksgård
Akershus
Lørenskog
Willi Flatmo

Godseieren bodde på en stor og prektig herregård.  Losby Gods hadde gjennom deler av 17- og 1800- tallet vært eid av de rikeste og mektigste familiener på Østlandet.  Men ingen av eierne hadde vært bofast før Lorenz Meyer Boeck flyttet til Losby i 1893. 

Før den tid hadde godset vært brukt som et feriested for storborgerne i Kristiania som dyrket landlivets gleder med jakt, fiske og friluftsliv.

"Godseierbygda" bar i begynnelsen av 1900-åra preg av å være et standssamfunn i miniatyr.  Godseieren var den rike herremannen.  Han var grunneieren som eide den store skogeiendommen og jorda som befolkningen på Losby var avhengig av.

Skogbruket hadde en formidabel verdiøking opp mot 1920-tallet, og var grunnen til at Boeck var den rikeste mannen i Lørenskog.  Han var den viktigste skattebetaleren og den største arbeidsgiveren.  Godseieren  ble den førende mann i lokalsamfunnet, og omgangskretsen hans var borgerskapet i Kristiania.  Kong Haakon var flere ganger blant gjestene på Losby.

Lorenz. M. Boeck hadde fått godset i bryllupsgave da han giftet seg med Kathrine Brinch i 1893.  Frøken Brinch hadde som seg hør og bør, også røtter i en rik og mektig familie i Kristiania.

Kulturminner

Den gamle skolen

Losbys gamle skole i dag. Skolen har hatt mange funksjoner bl.a. fungerte den som lasarett under en tyfysepedemi.

Les mer...

Grythaugen

Grythaugen var under Losbys glansdager en slags sosialbolig for "husmannsenker og faderløse".

Les mer...

Godsbygninga

Godsbygninga er i dag modernisert og fått et tilbygg i samme stil som det opprinnelige godset. Man har også klart å samle sammen noe av det opprinnelige møblementet og plassert det i den eldste delen av komplekset. Bygninga framstår i dag som et moderne "Contryclub hotel", og innehar idag utmerkelsen "Olavsrosa".

Les mer...

Losby besøksgård

Den gamle heiselåven

Les mer...

Hundekirkegården

Godseieren hadde et nært forhold til hundene sine, og han anla derfor en kirkegård for de døde dyrene sine.

Les mer...

Vassaga

Vassaga på Losby var i drift til langt ut på 1950-tallet uten at den hadde gjennomgått nevneverdig modernisering. En stilisert utgave av vasshjulet er i dag "byvåpenet" for Lørenskog kommune.

Les mer...

Søndre Tangen

På vestsida av Mønevann ligg to husmannsplasser . Nordre Tangen er i dag fritidsbolig, mens Søndre Tangen leies ut som feriehus. Søndre Tangen har ikke bare vært husmannsplasss og feriehus, men også i si tid en periode butikk for husmennene som soknet til Losby Gods.

Les mer...

Husmannsplasser på Losby

Husmannsplasser på Losby

I Losby hadde husmannsvesenet en annen karakter enn i de mer typiske jordbruks-distriktene. De fleste husmennene i Losby var sagbruks- og skogsarbeidere. I sommerhalvåret måtte de jobbe på bruksjorda i tillegg til sine egne jordlapper. Slik har det vært på Losby siden 1700-tallet og opp til våre dager. I 1860-årene ble de gamle husmannsplassene utbedret og modernisert.

Les mer...

Side-alternativer