SKÁRFVÁGGI/SKARDALEN
Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkam/Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, nordmenn og kvener. Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det fi nnes skrift lige kilder. Den kvenske innvandring antas å ha kommet på 1700-1800-tallet. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet.
foto: Randi Sjølie, Sametinget
Sjøen, skogen og jorda har vært grunnlaget for bosettinga, der «fiskarbonden» drev jordbruk i kombinasjon med fiske. Skárfvággi/Skardalen er et typisk eksempel på ei sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosettingsmønster og lang tradisjon i drift sformer. Bygda ligger vakkert til, frodig og omsluttet av bratte fj ell, og med utsyn til indre og ytre fjordstrøk. Området har mangfold av ulike kulturmarkstyper med stor historisk dybde og mange kulturminner fra ulike tidsepoker. Småbrukene er plassert på terrasser langs fj orden i bratt terreng. Jordbrukslandskapet kjennetegnes av fl ere små jordstykker som ligger i mosaikk mellom gamle veier, steinrøyser, steingjerder, åkerholmer og kantskog.Topografi en vanskeliggjør maskinell drift og det har ført til at gamle driftsformer er blitt holdt i hevd helt fram til vår tid. Det har bidratt til urterike slåttenger, beitemark, beitehager og beitebakker langt opp i fj ellsiden. Videre oppover og innover i høyfj ellet finner man reindrift slandskapet. Skárfvággi er i dag et eget reinbeitedistrikt, et sommerdistrikt som trolig har røtter svært langt tilbake.
I sjøsamisk kultur har også fj æra hatt stor verdi som utmark. Fjæra ble brukt til beite og slått og til høsting av tang. Bygda ble brent under krigen. De fl este boligene er fra gjenreisningstiden og gir miljøet et tydelig og helhetlig preg av gjenreisningsfunkis.
De mange eldre sjøbuene og støene i fjæra og laene og sommerfj øsene i utmarksbeltet, bidrar ytterligere til å skape et komplett landskapsbilde.
