Seterdalene i Budalen
Seterdalene i Budal representerer et landskap som er preget av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Her har våre forfedre satt spor etter seg gjennom årtusener. Disse sporene ser vi i dag i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer,seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet.
foto: Aril Røttum, Midtre Gauldal kommune
I seterdalene drives det fortsatt aktiv setring, og området er representativt for seterdaler i regionen. Seterdalene i Budal dekker et stort areal, og er lite preget av moderne tekniske inngrep. Det er melkeproduksjon på ca 15 setre om sommeren. For den som kommer til Budal for første gang, gjør det inntrykk å se så mange aktive setre innenfor et såpass begrenset område. Husdyra beiter i utmarka hele sommeren, og bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Her beiter både kalver, ungdyr, sauer og geiter i seterdalene, foruten melkekyrene.
For den som er interessert i botanikk, er Budal også et spennende landskap. Det er stort biologisk mangfold i området, og det fi nnes flere sjeldne plantearter som indikerer at dette er gammel slått- og beitemarker. Tradisjonen med utmarksslått har levd lenge i Budal, og fortsatt er det områder som skjøttes på denne måten. I dalsidene og på elveslettene er det også områder som bærer preg av tidligere slått. I dag beiter det husdyr der.
Seterdalene i Budal er mye brukt i forbindelse med forskning og undervisning, og det er foretatt mange slags kartlegginger. Storbekkøya museumsseter er et godt utgangspunkt for den som vil lære mer om seterkulturen og historien i seterdalene i Budal.
