Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
-
BØENSÆTRE MED PLASSER
- Det utvalgte området i Aremark kommune i Østfold utgjør et levende bilde av et typisk husmannsplassamfunn i skogsbygdene nær svenskegrensen fra tiden 1850-1950. Området omfatter husmannsplassene Bøensætre, Knatterød, Laggerholt, Bøensæterhagen,søndre Størholtet og Størholtødegården. I tillegg er stua på nedre Sørenskas og stua på Søndre Støholtet med. Bøensætre er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold. Bøensætre eies av Aremark kommune, mens et vertskap står for den daglige drift en. Det er mye aktivitet på Bøensætre; plassen er et populært mål for turfolk og besøkende, og området benyttes flittig til utferder av skoler og organisasjoner. Mange har kanskje sett Bøensætre på TV: «Farmen», som ble vist på TV2 i 2008, ble nemlig spilt inn nettopp her.
- 59.3022237 11.657965
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kulturhistorie
- Bondekultur
-
ØYA - NORDRE EIK
- Området Øya - Nordre Eik ligger i Nannestad kommune, rett sørvest for Gardermoen. Området omfatter 20 gårdsbruk.. Dette er kjerneområdet i et sammenhengende ravinelandskap langs elva Leira. Raviner er V-formete, mindre daler utformet av rennende vann i leirområder. Ravineformene i dette området er sjeldent godt bevart, og blant de største ravineområdene i leiravsetninger i Nord- Europa. Ravinene er også spesielle og særegne ved å være brattere, krappere og i mindre skala enn ellers på Østlandet. På Romerike ellers er størstedelen av ravineområdene planert, med korndyrking som vanligste landbruksproduksjon.
- 60.2238679 11.0299889
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kulturhistorie
- Bondekultur
-
NORDMARKSPLASSER
- Området i Oslo består av fi re plasser fra 1700-tallet. Disse ligger som vakre, åpne og grønne juveler i den store granskogen i Nordmarka. Plassene er Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter. Disse var tidligere setrer tilknytta storgårdene i Aker. Finnerud var opprinnelig fi nneboplass fra samme tid. Mange av slåttengene og beitene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid. Plassene har godt bevarte gårdsmiljøer med verdifull bebyggelse. De ligger vakkert til i landskapet, i nært samspill med kupert innmark som er omkranset av vekslende gamle åkerlapper, urterike blomsterenger og hagemarksprega skogspartier. Her er rydningsrøyser og steingjerder. En overgrodd kalkovn ligger på Svartorseter. Det finnes også mange hytter i området, de fleste fra 1920-åra
- 60.0312793 10.6402434
-
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
- Kulturhistorie
- Stedshistorie
- Kulturlandskap
-
VANGRØFTDALEN - KJURRUDALEN
- I seterdalene innenfor Dalsbygda fi nner vi et unikt kulturlandskap. Her er det fortsatt aktiv seterdrift på mange setervoller og dyr på utmarksbeite i hele området. Det er rundt 130 setre i området. På 40 av disse drives det aktiv setring på tradisjonelt vis. Kua tas inn og mjølkes på setra og slippes ut i utmarka for å beite. Noen setre har dyra på et inngjerdet areal på setra om natta. Denne driftsformen opprettholder et åpent kulturlandskap rundt setrene og ivaretar den rike vegetasjonen i området.
- 62.5275235 11.1091232
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kulturhistorie
- Bondekultur
-
NORDHERAD
- Nordherad er eit aktivt jordbruksområde på nordsida av Vågåvatnet, vest for Vågåmo sentrum. Det ligg godt synleg frå riksveg 15 som eit bratt, solrikt og ope mosaikklandskap med stor estetisk verdi. Det er 49 landbrukseigedommar i området, og 34 av desse er i sjølvstendig drift . Dei fleste gardane har beitande husdyr. Nordherad har store høgdeforskjellar, og gardsbruka ligg grovt sagt i to «etasjar», den eine langs Vågåvatnet og den andre opp mot utmarka. Mellom desse to nivåa er det bratte lier med beitemark og skog
- 61.8624935 9.0111005
-
- Gård og gårdstun
- Bygningsvern
- Bondekultur
- Kulturhistorie
- Kulturlandskap
-
STEINSSLETTA
- Beliggenhet, lang historie, fruktbar jord og et godt klima har sammen med dyktige bønder gjort Steinssletta til et verdifullt kulturlandskap. I utvalget representerer Steinssletta flatbygdene. Aktivt jordbruk har skapt dette verdifulle kulturlandskapet og er en forutsetning for videre ivaretakelse av det. Store deler av området er fulldyrka areal med korn, oljevekster, frø,poteter og grønnsaker. I tillegg er det noe husdyrhold.
- 60.0927545845 10.285949707
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kulturhistorie
- Stedshistorie
-
SKJÆRGÅRDEN ØST FOR NØTTERØY OG TJØME
- Området dekker hele skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og grensene samsvarer i stor grad med Ormø – Færder landskapsvernområde. Det er fast bosetting på bare tre av øyene i dag, men mange av øyene har lang bosettingshistorie. Rester av bosetting er registrert på 19 av øyene. Kombinasjonsbruk, landbruk, sjøfart, fiske og losvirksomhet har dannet grunnlaget for bosetting, og mange kulturminner har tilknytning til kombinasjonen av landbruk og skipsfart.
- 59.1164766 10.3905467
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kulturhistorie
- Stedshistorie
-
Jomfruland og Stråholmen
- Ytterst mot Skagerrak, i Telemarksskjærgården, øyner båtfolket to fyr. Når de nærmer seg, hever øyene seg over horisonten og viser resultatet av et samspill mellom gamle rester av omdannet grunnfjell med overdekning av breavsetninger som er en del av det store raet. Øyene har et rikt og variert plante- og dyreliv på land, i strandsonen og i sjøen.
- 58.8619173 9.5895108
-
- Institusjoner
- Bondekultur
- Fyrhistorie
- Kulturlandskap
- Kystkultur
-
Rygnestad og Flateland
- Rygnestad og Flateland er et klart geografi sk avgrenset landskapsrom med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Området ligger 450 – 480 moh og er representativt for bruksstukturen i Setesdal. Grendene ligger sørvendt og har godt klima. Jordsmonnet er også godt og gir relativt rik vegetasjon.
- 61.7096648593 9.5361328125
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Husmannsplasser
- Bondekultur
-
Vest-Lista
- På Vest-Lista er fl eire gardar organisert i klyngetun på same måten som i middelalderen. Elles i landet blei klyngetuna dei fleste plassar oppløyst på 18-1900-talet. I eit klyngetun er innhus og uthus til fleire eigedommar organisert i ei klynge. Rundt klyngetunet ligg innmarka,som er delt inn i teigar for det enkelte bruket.
- 58.0953 6.7935861
-
- Klyngetun
- Gård og gårdstun
- Helleristninger
- Bondekultur
- Kulturlandskap
- Kystkultur
-
Hodne-Vikevåg, Helland-Bø og Førsvoll
- Kystlyngheiområda på Rennesøy er svært varierte med lynghei på platået og tørrbakkar, enger og lauvtrelundar i den varme sørvesthellinga. Området har eit spesielt stort innhald av trua artar og andre sjeldne artar. Totalt er det registrert over 480 planteartar i området. Fem plantar veks ingen andre stader i Noreg. Det store artsmangfaldet skuldast mellom anna at Rennesøy har både svært milde vintrar og rimeleg varme somrar, dette gir gode vekstvilkår for ulike planteartar.
- 59.0972827 5.6972066
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kystkultur
- Bondekultur
-
Gjuvslandslia
- Gjuvslandslia høyrer til garden Gjuvsland, og omfattar i alt sju teigar som tidlegare har vore utslåtter. På dei ulike teigane har det i tillegg til slått og beiting vore hausta lauv til fôr, teke ut hassel til tønneband,hausta nøtter, plommer, barlind og kristtorn til pyntegrønt. Lia ligg søraustvendt til ut mot Hardangerfj orden og skrår jamt,med ei gjennomsnittlig helling på 38 grader, berre nedst mot sjøen flatar den noko ut.
- 60.0928732 6.0024364
-
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
- Slåtteteig
- Kulturlandskap
- Kystkultur
-
Grinde - Engjasete
- Grinde-Engjasete har ei svært interessant kulturhistorie med tradisjonelle drift sformar som enno vert praktisert på fl eire av bruka. Lokalsamfunnet på Grinde har vore flinke til å ta vare på den tradisjonelle ressursutnyttinga, og den unge generasjonen er oppteken av å vidareføre drift sformen. Svært mange gamle styvingstre i området vitnar om at lauvinga var viktig for landbruket før i tida.
- 61.1881075 6.7422748
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kystkultur
- Bondekultur
-
Hoddevik - Liset
- Hoddevik-Liset er ein del av Stadlandet, ei høgslette med bratte klipper mot havet, eit irrgrønt lågland og raudbrune kystlyngheier. Vêrhardt klima, topografi og eit omfangsrikt jordbruk har forma eit landskap som har mange fellestrekk med vesterhavsøyene. Folk har busett seg i dalføra med fl at dyrkingsjord, eller klora seg fast i bratte bergskår langs med havgapet. Gravfunn viser at det har vore gardsdrift i området sidan eldre jarnalder. I heile området finn ein bygningar, tufter, steingardar, bakkemurar og buvegar som fortel om tidlegare drift og aktivitet.
- 61.7096648593 9.5361328125
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Kystkultur
- Bondekultur
-
Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
- Grøvuvassdraget ligg lengst aust i Sunndal kommune mot Sør- Trøndelag og Oppland. Området ligg frå 200 til vel 800 moh. Naturen er svært dramatisk, med skogkledde stupbratte lier, djupe juv og elvegjel, grusterrassar, breie dalar med godt beite og seterdrift. Fire fossar stuper ned i Jenstadjuvet og renn saman i Åmotan. Attanfor ligg fjellviddene med toppar opp mot 2000 meter over havet. Her finst Nord-Europas einaste intakte høgfj ellsøkosystem med mellom anna villrein, moskus, jerv og fjellrev.
- 61.7096648593 9.5361328125
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
-
Seterdalene i Budalen
- Seterdalene i Budal representerer et landskap som er preget av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Her har våre forfedre satt spor etter seg gjennom årtusener. Disse sporene ser vi i dag i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer,seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet.
- 58.5040234 8.8499447
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Seter
- Bondekultur
-
Skei og Skeisnesset
- Skei og Skeisnesset er ei halvøy lengst mot nordøst på øya Leka.Området omfatter totalt 5200 daa, inkludert ca. 3530 daa kystlynghei. Her er 12 grunneiere og 66 beboere. Leka Bygdemuseum inngår i området. Dagens drift omfatter husdyrhold, noe korn og potet. Skei utgjør en naturlig enhet med sammenhengende tun, innmark, torvmyr, utmark og sjøbruk. Visuelt utgjør området en sammenhengende lav halvøy. Det er lite forstyrrende inngrep fra seinere tid, bortsett fra en kraft linje i innmarka.
- 65.0923032 11.7291311
-
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
- Kulturhistorie
- Kulturlandskap
- Steinalderboplass
-
Engan/Ørnes
- Engan/Ørnes ligger i Sørfold kommune på nordsiden av og innerst i Leirfjorden langs RV 613. Dette er to sammenhengende bygder som omfatter ca 690 daa inn- og utmarksareal. Engan/Ørnes er et typisk nordlandsk fjordlandskap som strekker seg fra 0-110 moh.og karakteriseres av brattbakker, sterk kupering og stor variasjon i jorddybde. Innenfor området er 38 grunneiere berørt av forvaltningsplanen,men bare to aktive bruk søker om produksjonstilskudd i jordbruket. 180 vinterfora sau, noen storfe og hester beiter i området.
- 67.5863231738 15.8254623413
-
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
- Husmannsplasser
- Fjellbygder
- Kulturlandskap
-
SKÁRFVÁGGI/SKARDALEN
- Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkam/Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, nordmenn og kvener. Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det fi nnes skrift lige kilder. Den kvenske innvandring antas å ha kommet på 1700-1800-tallet. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet.
- 69.5172244 20.6230546
-
- Kulturlandskap
- Gård og gårdstun
- Sjøsamisk
- Bondekultur
-
Makkenes
- Makkenes er et sjeldent kulturlandskap med store biologiske verdier og interessant kulturhistorie. Området ligger rett vest for fylkeshovedstaden Vadsø, ved Varangerfjordens vide bredder. Noen av engene er blant de fl otteste i Finnmark. De er artsrike og viser spor av å ha vært i drift i lang tid. Her fi nnes urterike slåtteenger med et «gammeldags preg» i behold, blant annet en stor bestand av silkenellik som regnes som truet på landsbasis.
- 70.0938924067 29.5446395874
-
- Gård og gårdstun
- Bondekultur
- Samer
- Kvener
- Kulturlandskap
Jordbrukslandskapet er skapt av mennesker i samspill med naturen.
Bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier er møysommelig bygget. Slåttenger, lyngheier, beitemarker og lauvingslier er blitt til gjennom spesiell bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder fl ere tusen år. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlete aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes. Her er selvsagt bonden den viktigste aktøren!
I Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp. 13. juli 2006 ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens landbruksforvaltning (SLF), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) et oppdrag basert på følgende miljømål fra LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006): «spesielt verdifulle kulturlandskap skal vere dokumenterte og fått ein særskilt forvaltning innan 2010.» Samtidig ble det vist til det nasjonale resultatmålet i St. meld. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand om at «kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes». SLF har ledet og koordinert arbeidet, som er gjennomført i nært samarbeid med regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning.
I utvelgelsen av områdene var det grunnleggende at:
• de i størst mulig grad skulle omfatte kulturlandskap i jordbruket med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier
• det skulle være realistisk å få til langsiktig drift , skjøtsel og vedlikehold
Områdene er videre valgt ut fra følgende kriterier: helhetlige landskap, kontinuitet og tidsdybde, representativitet eller særpreg og formidlingsverdi. De aller fl este områdene gjenfi nnes i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Av de 20 områdene er 19 med blant de prioriterte og 16 på den nasjonale, representative listen. 13 av områdene er også helt eller delvis overlappende med verneområder etter naturvernloven. Et fl ertall områder inneholder automatisk fredete kulturminner og mange har også vedtaksfredete bygninger.
Det er lagt vekt på at de 20 områdene skal gi en best mulig nasjonal representativitet med hensyn til landskapstyper, drift stilpasninger og geografi sk spredning. De store variasjonene i det norske landskapet gjør dette til en utfordring, men spredningen i utvalget er stor:
Her er flere flotte seterområder i Midt-Norge, kystlandskap med viktige kystlyngheier fra Trøndelag til Lista, jordbrukslandskap med innog utmarksbruk på øyer på Skagerrakkysten, et av de største gjenværende lauvingsområder vi ennå har, et typisk utslåttområde på Vestlandet, et typisk område for dalbygdene i indre Agder, fl ere husmannsplasser og gode representanter for de «breie bygdene» på Østlandet samt områder med samisk jordbrukshistorie i Nord-Norge. Det er også stor variasjon på størrelsen på områdene, fra 90 daa til 165 000 daa. Som sagt: Bare fortsatt bruk kan ivareta disse landskapsområdene!
Regional forvaltning og kommuner samarbeider med grunneiere og brukere om å lage gode planer for forvaltning, skjøtsel og vedlikehold av natur- og kulturverdiene i områdene. I et spleiselag har de to departementene avsatt spesielle tilskudd til denne drift en, forankret i frivillige avtaler mellom grunneiere/brukere og staten. Dette skal sikre en god og langsiktig forvaltning av verdiene som ble skapt av våre forfedre, til glede og nytte for både dagens og kommende generasjoner!
Kulturminner
BØENSÆTRE MED PLASSER
Det utvalgte området i Aremark kommune i Østfold utgjør et levende bilde av et typisk husmannsplassamfunn i skogsbygdene nær svenskegrensen fra tiden 1850-1950. Området omfatter husmannsplassene Bøensætre, Knatterød, Laggerholt, Bøensæterhagen,søndre Størholtet og Størholtødegården. I tillegg er stua på nedre Sørenskas og stua på Søndre Støholtet med. Bøensætre er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold. Bøensætre eies av Aremark kommune, mens et vertskap står for den daglige drift en. Det er mye aktivitet på Bøensætre; plassen er et populært mål for turfolk og besøkende, og området benyttes flittig til utferder av skoler og organisasjoner. Mange har kanskje sett Bøensætre på TV: «Farmen», som ble vist på TV2 i 2008, ble nemlig spilt inn nettopp her.
ØYA - NORDRE EIK
Området Øya - Nordre Eik ligger i Nannestad kommune, rett sørvest for Gardermoen. Området omfatter 20 gårdsbruk.. Dette er kjerneområdet i et sammenhengende ravinelandskap langs elva Leira. Raviner er V-formete, mindre daler utformet av rennende vann i leirområder. Ravineformene i dette området er sjeldent godt bevart, og blant de største ravineområdene i leiravsetninger i Nord- Europa. Ravinene er også spesielle og særegne ved å være brattere, krappere og i mindre skala enn ellers på Østlandet. På Romerike ellers er størstedelen av ravineområdene planert, med korndyrking som vanligste landbruksproduksjon.
NORDMARKSPLASSER
Området i Oslo består av fi re plasser fra 1700-tallet. Disse ligger som vakre, åpne og grønne juveler i den store granskogen i Nordmarka. Plassene er Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter. Disse var tidligere setrer tilknytta storgårdene i Aker. Finnerud var opprinnelig fi nneboplass fra samme tid. Mange av slåttengene og beitene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid. Plassene har godt bevarte gårdsmiljøer med verdifull bebyggelse. De ligger vakkert til i landskapet, i nært samspill med kupert innmark som er omkranset av vekslende gamle åkerlapper, urterike blomsterenger og hagemarksprega skogspartier. Her er rydningsrøyser og steingjerder. En overgrodd kalkovn ligger på Svartorseter. Det finnes også mange hytter i området, de fleste fra 1920-åra
VANGRØFTDALEN - KJURRUDALEN
I seterdalene innenfor Dalsbygda fi nner vi et unikt kulturlandskap. Her er det fortsatt aktiv seterdrift på mange setervoller og dyr på utmarksbeite i hele området. Det er rundt 130 setre i området. På 40 av disse drives det aktiv setring på tradisjonelt vis. Kua tas inn og mjølkes på setra og slippes ut i utmarka for å beite. Noen setre har dyra på et inngjerdet areal på setra om natta. Denne driftsformen opprettholder et åpent kulturlandskap rundt setrene og ivaretar den rike vegetasjonen i området.
NORDHERAD
Nordherad er eit aktivt jordbruksområde på nordsida av Vågåvatnet, vest for Vågåmo sentrum. Det ligg godt synleg frå riksveg 15 som eit bratt, solrikt og ope mosaikklandskap med stor estetisk verdi. Det er 49 landbrukseigedommar i området, og 34 av desse er i sjølvstendig drift . Dei fleste gardane har beitande husdyr. Nordherad har store høgdeforskjellar, og gardsbruka ligg grovt sagt i to «etasjar», den eine langs Vågåvatnet og den andre opp mot utmarka. Mellom desse to nivåa er det bratte lier med beitemark og skog
STEINSSLETTA
Beliggenhet, lang historie, fruktbar jord og et godt klima har sammen med dyktige bønder gjort Steinssletta til et verdifullt kulturlandskap. I utvalget representerer Steinssletta flatbygdene. Aktivt jordbruk har skapt dette verdifulle kulturlandskapet og er en forutsetning for videre ivaretakelse av det. Store deler av området er fulldyrka areal med korn, oljevekster, frø,poteter og grønnsaker. I tillegg er det noe husdyrhold.
SKJÆRGÅRDEN ØST FOR NØTTERØY OG TJØME
Området dekker hele skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og grensene samsvarer i stor grad med Ormø – Færder landskapsvernområde. Det er fast bosetting på bare tre av øyene i dag, men mange av øyene har lang bosettingshistorie. Rester av bosetting er registrert på 19 av øyene. Kombinasjonsbruk, landbruk, sjøfart, fiske og losvirksomhet har dannet grunnlaget for bosetting, og mange kulturminner har tilknytning til kombinasjonen av landbruk og skipsfart.
Jomfruland og Stråholmen
Ytterst mot Skagerrak, i Telemarksskjærgården, øyner båtfolket to fyr. Når de nærmer seg, hever øyene seg over horisonten og viser resultatet av et samspill mellom gamle rester av omdannet grunnfjell med overdekning av breavsetninger som er en del av det store raet. Øyene har et rikt og variert plante- og dyreliv på land, i strandsonen og i sjøen.
Rygnestad og Flateland
Rygnestad og Flateland er et klart geografi sk avgrenset landskapsrom med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Området ligger 450 – 480 moh og er representativt for bruksstukturen i Setesdal. Grendene ligger sørvendt og har godt klima. Jordsmonnet er også godt og gir relativt rik vegetasjon.
Vest-Lista
På Vest-Lista er fl eire gardar organisert i klyngetun på same måten som i middelalderen. Elles i landet blei klyngetuna dei fleste plassar oppløyst på 18-1900-talet. I eit klyngetun er innhus og uthus til fleire eigedommar organisert i ei klynge. Rundt klyngetunet ligg innmarka,som er delt inn i teigar for det enkelte bruket.
Hodne-Vikevåg, Helland-Bø og Førsvoll
Kystlyngheiområda på Rennesøy er svært varierte med lynghei på platået og tørrbakkar, enger og lauvtrelundar i den varme sørvesthellinga. Området har eit spesielt stort innhald av trua artar og andre sjeldne artar. Totalt er det registrert over 480 planteartar i området. Fem plantar veks ingen andre stader i Noreg. Det store artsmangfaldet skuldast mellom anna at Rennesøy har både svært milde vintrar og rimeleg varme somrar, dette gir gode vekstvilkår for ulike planteartar.
Gjuvslandslia
Gjuvslandslia høyrer til garden Gjuvsland, og omfattar i alt sju teigar som tidlegare har vore utslåtter. På dei ulike teigane har det i tillegg til slått og beiting vore hausta lauv til fôr, teke ut hassel til tønneband,hausta nøtter, plommer, barlind og kristtorn til pyntegrønt. Lia ligg søraustvendt til ut mot Hardangerfj orden og skrår jamt,med ei gjennomsnittlig helling på 38 grader, berre nedst mot sjøen flatar den noko ut.
Grinde - Engjasete
Grinde-Engjasete har ei svært interessant kulturhistorie med tradisjonelle drift sformar som enno vert praktisert på fl eire av bruka. Lokalsamfunnet på Grinde har vore flinke til å ta vare på den tradisjonelle ressursutnyttinga, og den unge generasjonen er oppteken av å vidareføre drift sformen. Svært mange gamle styvingstre i området vitnar om at lauvinga var viktig for landbruket før i tida.
Hoddevik - Liset
Hoddevik-Liset er ein del av Stadlandet, ei høgslette med bratte klipper mot havet, eit irrgrønt lågland og raudbrune kystlyngheier. Vêrhardt klima, topografi og eit omfangsrikt jordbruk har forma eit landskap som har mange fellestrekk med vesterhavsøyene. Folk har busett seg i dalføra med fl at dyrkingsjord, eller klora seg fast i bratte bergskår langs med havgapet. Gravfunn viser at det har vore gardsdrift i området sidan eldre jarnalder. I heile området finn ein bygningar, tufter, steingardar, bakkemurar og buvegar som fortel om tidlegare drift og aktivitet.
Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
Grøvuvassdraget ligg lengst aust i Sunndal kommune mot Sør- Trøndelag og Oppland. Området ligg frå 200 til vel 800 moh. Naturen er svært dramatisk, med skogkledde stupbratte lier, djupe juv og elvegjel, grusterrassar, breie dalar med godt beite og seterdrift. Fire fossar stuper ned i Jenstadjuvet og renn saman i Åmotan. Attanfor ligg fjellviddene med toppar opp mot 2000 meter over havet. Her finst Nord-Europas einaste intakte høgfj ellsøkosystem med mellom anna villrein, moskus, jerv og fjellrev.
Seterdalene i Budalen
Seterdalene i Budal representerer et landskap som er preget av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Her har våre forfedre satt spor etter seg gjennom årtusener. Disse sporene ser vi i dag i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer,seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet.
Skei og Skeisnesset
Skei og Skeisnesset er ei halvøy lengst mot nordøst på øya Leka.Området omfatter totalt 5200 daa, inkludert ca. 3530 daa kystlynghei. Her er 12 grunneiere og 66 beboere. Leka Bygdemuseum inngår i området. Dagens drift omfatter husdyrhold, noe korn og potet. Skei utgjør en naturlig enhet med sammenhengende tun, innmark, torvmyr, utmark og sjøbruk. Visuelt utgjør området en sammenhengende lav halvøy. Det er lite forstyrrende inngrep fra seinere tid, bortsett fra en kraft linje i innmarka.
Engan/Ørnes
Engan/Ørnes ligger i Sørfold kommune på nordsiden av og innerst i Leirfjorden langs RV 613. Dette er to sammenhengende bygder som omfatter ca 690 daa inn- og utmarksareal. Engan/Ørnes er et typisk nordlandsk fjordlandskap som strekker seg fra 0-110 moh.og karakteriseres av brattbakker, sterk kupering og stor variasjon i jorddybde. Innenfor området er 38 grunneiere berørt av forvaltningsplanen,men bare to aktive bruk søker om produksjonstilskudd i jordbruket. 180 vinterfora sau, noen storfe og hester beiter i området.
SKÁRFVÁGGI/SKARDALEN
Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkam/Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, nordmenn og kvener. Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det fi nnes skrift lige kilder. Den kvenske innvandring antas å ha kommet på 1700-1800-tallet. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet.
Makkenes
Makkenes er et sjeldent kulturlandskap med store biologiske verdier og interessant kulturhistorie. Området ligger rett vest for fylkeshovedstaden Vadsø, ved Varangerfjordens vide bredder. Noen av engene er blant de fl otteste i Finnmark. De er artsrike og viser spor av å ha vært i drift i lang tid. Her fi nnes urterike slåtteenger med et «gammeldags preg» i behold, blant annet en stor bestand av silkenellik som regnes som truet på landsbasis.
