Gå tilbake til løype
1. Om fjorden og stavkyrkjene
Sognefjorden strekkjer seg over 200 km inn i landet, heilt inn til foten av Jotunheimen og Jostedalsbreen. Landskapet rundt fjorden vart forma under fleire periodar med istid, og fruktbare jordbruksbygder skaffa godt næringsgrunnlag. Busetjing langs fjordane og i høgfjellet kan sporast heilt tilbake til eldre steinalder.
I eldre tid var det fjorden som var den viktigaste ferdsleåra. Fjorden var vegen mot byen, havet og ut i verda. Fram til dalføra i fjordarmane gjekk det stiar og ridevegar, og folk tok seg fram ved å kryssa dei ulike fjellovergangane.
Kransa rundt indre del av Sognefjorden, finn vi 5 av dei attverande 28 stavkyrkjene i landet. Fortidsminneforeninga forvaltar 4 av dei mest representative rundt Sognefjorden: Urnes, Borgund, Kaupanger og Hopperstad. Fortidsminneforeninga vart danna i 1844 fordi framsynte menn såg at tradisjonsrik arkitektur, som stavkyrkjene, var i ferd med å gå tapt. Stavkyrkjene er blant dei eldste ivaretekne trebygningane i verda og blir rekna som eineståande byggverk i verdsarkitekturen. Truleg vart stavkyrkjene reiste av dyktige handverkargrupper som hadde spesialisert seg på denne utfordrande byggjeteknikken. Dei hadde kunnskap og erfaring nok til å vita kva ein kunne få ut av treet, og kva som sette grenser. Grove stokkar vart omgjorde til bygningsdelar med få og enkle reiskapar. I eit samspel mellom tradisjon og nytenking skapte handverkarane byggverk folk aldri hadde sett maken til. Den spesielle konstruksjonen i stavkyrkjene våre har stått mot regn, vind og sol i hundretals år.

