Mjøndalsbrua
Da Mjøndalsbrua åpnet den 4.oktober 1912 var det en viktig begivenhet på Nedre Eiker. Tidligere hadde en vært avhengig av båt for å krysse elva, og det kunne være problematisk - både på grunn av isforholdene og på grunn av store tømmermengder i elva. Brufundamentene og de over 12 meter høye pilarene er bygget av granitt fra Nedre Eiker, mens selve brua er en stålkonstruksjon på 220 meter, fordelt på fire spenn.
En bruforbindelse over Drammenselva mellom Mjøndalen og Krokstadelva var i mange år en fjern drøm - til tross for at det fantes mange gode argumenter for en slik investering. Vinterstid var forholdene ofte slik at det var utrygt å krysse elva, enten en valgte å bruke båt eller om en stolte på at isen ville holde. Når isen endelig hadde lagt seg, ville dampskipene opprettholde ei isfri renne. Selv om sommeren kunne det være vanskelig å krysse Drammenselva, på grunn av alt tømmeret som ble fløtet der.
Hokksund hadde fått bru alt på 1850-tallet, og da Nedre Eiker ble eget herred i 1885, kom saken om bru ved Mjøndalen raskt opp på den politiske dagsorden. Men kostnadene var enorme - over 300.000 kroner!
Deretter fulgte lange diskusjoner, både om hvor brua skulle ligge og om hvem som skulle betale. Først i 1909 skar herredsstyret på Nedre Eiker og den nye, handlekraftige ordføreren Anders J. Horgen igjennom og bevilget penger til bruprosjektet. Amtet fulgte etter, og i november 1910 kunne endelig arbeidet starte.
Ordfører Horgen var sosialist og en av Arbeiderpartiets første ordførere. Men han var også gårdbruker, og blir husket for en formulering om bredden på den nye brua - den måtte være så bred at to høylass kunne møtes! Det betyr at to personbiler i dag, så vidt det er, kan møtes på Mjøndalsbrua.
Hundre mann og tjue hester ble satt inn i arbeidet med Mjøndalsbrua. Den 4.oktober 1912 kunne endelig mesterverket åpnes. Brua står fremdeles, men er i dag kanskje like viktig som kulturminne som samferdsselsmiddel.
Kilder:
Nils Johnsen: "Nedre Eker" (utg.1914)

