Gjeithol skanse - "Batteriet"
Militær skanse anlagt i Solbergfjellet som ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen. Bestykket med seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen Schneider Canet i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Anlegget ryddet og skilta i forbindelse med 1905-2005-jubileet. Adkomst fra Gamle Riksvei noen hundre meter etter Herstrøm; ta opp til høyre Solberglia, til venstre inn Sollia, gangvei opp til høyre og følg deretter kjerrevei vestover til skansen.
Gjeithol skanse. Dekningsvernet til beskyttelse av menn, hester og vogner, ca 120 m. langt. Bilde fra ca 1950, tatt av Brastad.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og planla dybdeforsvar av Oslo bak grensefestninger slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo "bakveien". Resultatet ble Østre og Vestre Batteri (skanser) i Bragernesåsen, hvor kanonene ble siktet inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Disse hadde rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av Drammenselva lenger vest enn Solbergelvas utløp, omtrent der hvor Solberg skole ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en "skulder" av Solbergåsen dannet, - Gjeithol. Dermed ble det bygd et anlegg i Solbergåsen av bygdefolk. Kanonene var primært rettet mot veien Hagatjern - Mjøndalen, sekundært mot øst i korrespondanse med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning Hougsund/Hokksund. Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd.
Batteriet er oppbygd av tre terrasser med én meter høydeforskjell som hver er anlagt for to kanoner. Terrassene, siktebordet og brystvernet av rått tilhogget granitt kan sees den dag i dag, og det ble ryddet og skiltet i området i forbindelse med 1805-2005-markeringen.
Anne Gallefos Wollertsen; Geithol skanse/Gjetholen befestning
