Huldreheim
Ruinene etter husmannsplassen Huldreheim, som lå under gårdene Solberg og Ulverud, er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på Eiker var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet. Deretter ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig.
Frode Caspersen ved restene av bakerovnen på plassen Huldreheim. Foto: Anne Gallefos Wollertsen.
På 1800-tallet var det svært vanlig at industriarbeidere bodde på husmannsplasser der de kunne dyrke poteter og grønnsaker og kanskje avle litt korn og holde noen husdyr. Det var viktig, siden industrien var en usikker arbeidsplass og ofte sesongbetont. Hvis det var dårlige tider, reduserte fabrikken produksjonen, eller stanset helt. Det var ingen form for arbeidsledighetstrygd, og en var heller ikke garantert å få tilbake arbeidet når fabrikken startet igjen - spesielt ikke hvis en hadde dårlig helse eller begynte å dra på årene.
Rundt industribedrifter som Solberg Spinderi og teglverkene i Solbergelva vokste det derfor fram en rekke husmannsplasser. En av disse plassene var Hulderheim, som var bebodd så seint som på 1940-tallet. Her var det friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, blant annet kål.
Huldreheim er ikke noe vanlig navn på en husmannsplass, og det skriver seg fra en helt spesiell periode i denne boplassens historie. Noe av det som skilte Huldreheim fra andre husmannsplasser, var nemlig at det i mange år fungerte som et slags sommersted for kunsterbohemer fra Kristinia. Fra 1880 og fram til 1925 ble plassen eid av Hjalmar Jansen, som var formann på Aaserud Teglverk. I hans tid fikk plassen hver sommerbesøk av kunstmaler Sophie Olsen fra Kristiania. Hun skal ha sett ut som ei hulder når hun vandret rundt i skogen med langt, utslått hår, og det var hun selv som satte navnt Hulderheim på denne plassen.
Hit inviterte frøken Olsen både kunstnerbohemer fra Kristiania og ungdom fra Eiker - blant annet den unge Herman Portås, seinere kjent som dikteren Herman Wildenvey.
Nå er det kun ruiner tilbake av Huldreheim, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Elever fra Solberg skole har sørget for at restene av denne husmannsplassen nå er synlige gjennom prosjektet "rydd et kulturminne" i regi av Norsk Kulturarv.
Foruten restene etter husmannsplassen Huldreheim, finner man også rester etter tre andre plasser på området.
Kilder:
Anne G. Wollertsen: Huldreheim
Anne G. Wollertsen: Elever ved Solberg skole rydder kulturminner
