Fosshaugen
Mellom Fossesholm og Vestfos Cellulosefabrik ligger boligområdet Fosshaugen - oftest bare kalt Haugen lokalt. Området har nok vært bebodd gjennom århundrer av arbeiderne ved Fossesholm-sagene. Størstedelen av den gamle bebyggelsen brant i 1880, men enkelte bygninger overlevde storbrannen. Fosshaugen viser dermed utviklingen av byggeskikken på et typisk østnorsk industritettsted fra midten av 1800-tallet fram til siste halvdel av 1900-tallet. Området er regulert til bevaring.
Det er vel verdt å bruke litt tid på en spasertur over Fosshaugen, med arbiderboliger fra 18-og 1900-tallet. Foto: Bent Ek.
Litt historie:
Alt i middelalderen bodde det folk rundt kvernene som lå under gården Foss - det opprinnelige navnet på Fossesholm. Rundt år 1500 kom sagbruksdriften i gang, og på 1600-tallet ble Vestfossen et knutepunkt for varetransporten fra Drammen til Kongsberg. Kanskje var det nettopp her på Haugen at noen av de første husmennene på Eiker bosatte seg.
Mot slutten av 1700-tallet omtales Vestfossen som en liten "dorp", med mer enn 1000 innbyggere, og stedet fortsatte å vokse utover på 1800-tallet. I tillegg til sagbruksarbeidere, var det tømmerfløtere og transportarbeidere, håndverkere av alle slag, og vertshusholdere. Etter hvert kom det også mange typer industribedrifter, landhandlerier og andre forretninger. Det vokste fram en tettbebygelse på begge sider av fossen, med små trehus og smale, kronglete gater. De som bodde på sørsiden var strandsittere under Fossesholm. De betalte leie og hadde pliktarbeid på godset.
Den 24.mars 1880 brant store deler av Vestfossen ned i en stor katastrofebrann. En del av husene på Fosshaugen overlevde, men mange av disse ble revet i forbindelse med gjenoppbyggingen - det ble vedtatt at Vestfossen skulle bli et sted med brede og rette gater. Bare noen få hus fra før 1880 fikk stå igjen.
På 1900-tallet var Fosshaugen et boligområde der det bodde både fabrikkarbeidere og håndverkere, eldre mennesker og barnefamilier om hverandre. Området fikk eget vannverk og en liten butikk som solgte melk, brød og godteri. Folke samlet seg på "Skravleberget" for å slå av en prat og se på trafikken i Storgata. I den ene enden lå industribedriftene som skaffet folk arbeid, i den andre lå skolen og kapellet. På en kant lå sentrum med landhandlerier og forretninger, på den andre kanten var det åker og eng. Haugen var et typisk boligområde på et typisk østnorsk industritettsted.
Bebyggelsen:
Størstedelen av husene på Fosshaugen er bygd i årene etter den store brannen i 1880. Mange av dem er blitt utvidet og modernisert i løpet av 1900-tallet, mens andre har beholdt et mer opprinnelig preg. Dermed er det blitt et område der en kan se bolighus fra mange ulike perioder, resultatet av mer enn hundre års naturlig utvikling.
På den nederste delen av Fosshaugen, ned mot Fabrikkgata, ser en restene av den bebyggelsen som overlevde brannen i 1880. Her er gater og bygninger uregelmessig plassert. Også disse husene er i større eller mindre grad påbygd i løpet av 1900-tallet, men en får likevel et visst inntrykk av det tettstedet som forsvant med den store brannen.
Med til omådet hører også et gårdstun fra slutten av 1800-tallet. Det er den nordligste av Fossesholm-gårdene, som ble utskilt fra hovedgården på 1870-tallet.
Innenfor grensene av det regulerte området ligger også gamle Vestfossen Brugsskole, den nye Vestfossen skole med modernistisk 50-tallsfasade og Vestfossen kapell, opprinnelig bygd som bedehus på 1860-tallet. I tillegg til cellulosefabrikken er det også to andre gamle industribygg - Bryggerigården fra 1880-tallet og Vestfossen Trævarefabrikk fra 1915. Thoresens landhandel er nå storkiosk, mens den tidligere moteforretningen "Thackarey House" er blitt til spisestedet "Onkel Thor".
Kilder:
Eli-Sophie Thorne: Fosshaugen - en landsby å bli glad i
Bent Ek: Hvem bodde på Haugen?
