Fossesholm Herregård

Litt historie:

Det Fossesholm som publikum møter i dag skriver seg i hovedsak fra tiden under Jørgen von Cappelen, som var eier fra 1763 til 1785, og seinere eiere. Herregården har imidlertid en historie som går adskillig lenger bakover i tiden.

Alt i seinmiddelalderen var Nordre og Søndre Foss betydelig gårder, med kverner i Holmefoss - det opprinnelige navnet på Vestfossen. Gjennom flere generasjoner var Søndre Foss setegård for adelsslekten Skak.

Den danske lavadelsmannen Peder Hanssøn skaffet seg et stort jordegods i årene rett etter reformasjonen, med gårdene Foss og Sem på Eiker som sentrum. Han fikk dermed full kontroll over sagbruksdriften i Vestfossen, som gjennom flere hundre år var det viktigste sagbruksstedet i Drammensdistriktet. Peder Hanssøn ble høvedsmann og lensherre i Akerhus og giftet seg med Ingeborg Gyldenløve, en av døtrene til fru Inger til Østeråt. Sønnen, Hans Pederssøn, var en periode Norges rikskansler.

Fossesholmgodset ble seinere en del av godssamlingen til slekten Lange, som på morssiden var arvinger av Hans Pederssøn. Seinere ble det innlemmet i godssamlingen til stattholder Hannibal Sehested og var deretter krongods en periode, før det ble pansatt til Kronens kreditorer. I 1697 overtok de to Christianiaborgerne Jørgen Paulsen Neumann og Giord Andersen som eiere. Seinere ble det delt mellom flere arvinger. En av Neumanns døtre, Maren, ble gift med Gabriel von Cappelen, og deres sønn, Jørgen von Cappelen, ble ene-eier av Fossesholm i 1763. Dagens gårdsanlegg skriver seg i hovedsak fra hans tid.

Cappelen døde barnløs, og gården gikk i arv til familien Omsted, som var slektninger på morssiden. Familien gikk konkurs i 1822, under den store krisen i trelasthandelen. Godset ble delt og kjøpt opp av lokale bønder på tvangsauskjonen. Amund Besseberg ble eier av hovedgården, og etterkommere av ham var eiere fram til 1973, da Eiker Historielag kjøpte eiendommen. Kort etter ble det etablert en stiftelse, som forvalter eiendommen. Stedet drives som et museum, med faste og skiftende utstillinger, men det leies også ut til selskaper. I 2006 ble Fossesholm en del av den konsoliderte enheten Eiker og Lågendalen Museum.

Bygningene:

Den største kulturmineattraksjonen er hovedbygningen, og spesielt Storstua, som har originale tapeter fra 1763, malt av Erik Gustaf Tunmarck. Han har avbildet scener fra gårdslivet, med Jørgen von Cappelen, hans hustru Magdalena Darjes og tjenestefolkene, blant dem sagnfiguren Halte-Birthe.

Også flere av de andre værelsene er gjenskapt i 1700-talls stil, dels med originaltapeter og inventar som har fulgt huset, dels med gjenstander som er anskaffet seinere. En del av bygningen viser også interiører fra 18-og 1900-tallet, da hovedbygningen fortsatt var i bruk som bolighus.

Hovedbygningen med sidefløyene er fredet. Det samme gjelder det karakteristiske klokketårnet (tårnpaviljongen), samt steinfjøset og den eldste delen av låven. Sistnevnte bygning har fått et nytt tilbygg, som brukes til selskapslokaler og utstillinger, blant annet en landbruksutstilling som er under oppbygging. Også underetasjen i Steinfjøset brukes som selskapslokaler, mens overetasjen huser Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum. En mindre låve og et stabbur er flyttet hit fra ander gårder i nærheten. 

Kilder:

Anneken Pettersen: Fossesholm. En historisk oversikt. Drammens Museums årbok 1923-28, s.79-116
Einar Sørensen: Fossesholm. Hovedoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 1982
Einar Sørensen: Fossesholm - herregården på Øvre Eiker (16 sider)
Stein Andersen: Fossesholm - rom for rom. Minnebok for Vestfossen 2001
Einar Sørensen: Fossesholm på Eiker
Ellen Pauline Steen: "Halte-Birthe" eller "Hønse-Birthe" fra Vestfossen - sagnfigur og historisk skikkelse
Fossesholm Herregårds nettsider