Fiskum gamle kirke
Middelalderkirken på Fiskum er antagelig bygd omkring midten av 1200-tallet, og opp gjennom historien har den både vært selvstendig sognekirke og annekskirke til Haug sogn. Sitt nåværende utseende fikk kirken på 16-og 1700-tallet, og mye av inventaret skriver seg også fra denne perioden. Kirken var i bruk fram til 1866 og er i store trekk bevart slik den var på denne tida. På kirkegården finnes det mange interessante gravminner.
I middelalderen var det tre kirker på Eiker - Haug, Berg og Fiskum. Den ene brant og ble gjenreist i en moderne utgave, mens den andre forfalt og ble til slutt borte. Den tredje, Fiskum gamle kirke, har bevart mye av det gamle preget. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Den mest vesentligste forandringen er det tårnet (takrytteren) som antagelig skriver seg fra slutten av 1500-tallet.
Kirken ble bygd på 1200-tallet og var viet til Sankt Olav. Dette var en annekskirke til sognkirken Haug, men det ble vanligvis holdt preken her hver søndag. I likhet med de øvrige kirkene på Eiker, ble Fiskum overtatt av kronen etter reformasjonen og deretter solgt til private eiere i 1723. Fra 1791 var den eid av "Eger almue", det vil si et interessentskap som besto av flere lokale bønder. I 1856 overtok Eker herredskommune som eier.
I 1866 ble gamlekirken avløst av Fiskum nye kirke. Kommunen forsøkte å selge Fiskum gamle kirke på auksjon, men det meldte seg ingen kjøpere, og etter at Riksantikvaren hadde uttalt at kirken var blant de simpleste i sitt slag og ikke hadde noen som helst verdi som historisk minnesmerke, vedtok herredsstyret i 1875 at kirken skulle rives og materialene brukes til nytt skolehus. Imidlertid stilte sogneprest Hagbart Kiær seg i spissen for en folkeaksjon som ønsket at den gamle kirken skulle bevares, og i 1876 ble den solgt til Kiær for 100 spd., et beløp som til dels besto av innsamlede penger. Kiærs etterfølger, Gudbrand T. Rømcke, ivret også for bevaring av kirken, og en henvendelse til Fortidsminneforeningen resulterte i faglig bistand ved istandsettelse av korbuen i 1894.
En ny epoke ble innledet i 1966, da Buskerud avdeling av Fortidsminneforeningen ble stiftet og engasjerte seg i bevaring av kirken, som da var i ferd med å forfalle. Fiskum gamle kirke ble nå en særskilt stiftelse med et styre bestående av sognepresten, formann i menighetsrådet, kirkeverge, ordfører i Øvre Eiker og et medlem valgt av Fortidsminneforeningen avd.Buskerud. Dette styret har siden stått for restaurering og vedlikehold etter retningslinjer fra Riksantikvaren, med økonomisk støtte fra Fortidsminneforeningen og Norsk Kulturråd. Etter en omfattende restaurering ble kirken gjenåpnet St.Hansaften 1973 av biskop Dagfinn Hauge.
I de seinere år har det kun vært gudstjenester ved spesielle anledninger, som 17.mai og olsok, samt til kirkekonserter. Kirken er åpen for publikum etter avtale.
Kilder:
Eiker Leksikon: Fiskum gamle kirke

