Sølvveien
-
Sølvveien
- Denne kulturminneløypa følger Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter anleggelsen av Sølvverket i 1623. Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det et også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner.
- 59.7594210817 10.1038169861
-
- Teknologi
- Samferdsel
- Kultur
Kulturminner
Første del: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke
Den første delen av løypa følger i all hovedsak den gamle riksveien, men med små avstikkere til et steinbrudd, et bomullsspinneri, tuftene av en husmannsplass, restene av et teglverk, en privat gravlund og en skanse. Siste stopp er Nedre Eiker kirke.
Fra Vinnes til Jonsebrøttet
Løypa starter ved bygrensa mot Drammen, der den gamle riksveien tar av fra den nye (følg skilting til Solbergelva). Mye av bebyggelsen langs den gamle riksveien er av eldre dato, og en del bygninger er bevart i gammel stil - legg for eksempel merke til nr.70. Vi passerer stedet der Aaserud teglverk lå på venstre side av veien og kommer til den staselige Ulverud gård på høyre side. På Ulverud bodde i mange år Hovel Helseth, en av Hans Nielsen Hauges nære venner og drivkraften bak Solberg Spinderi. Rett før Ulverud gård tar vi av til høyre og følger Ulverudgata til den deler seg. Vi tar til høyre inn i Fjellveien og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen meter til et gammelt hvitt hus på høyre side. Derfra er det ca.200 meters gange på en sti/kjerrevei oppover i skogen som ender opp i steinbruddet.
Jonsebrøttet
Steinbrudd ved Solbergelva, som var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet Nedre Ekers Steneksport. Her hogg en ut den velkjente "Solberggranitten", som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien.
Fra Jonsebrøttet til Solberg Spinderi
Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og - dersom du sykler - følger den videre inn mellom bygningene til Solberg Spinderi. Kjører du bil, kjør ut på Gamle Rikvsvei igjen, ta til høyre og så inn Solbergveien og følg skiltene til P-plass.
Solberg Spinderi
Solberg Spinderi er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Fabrikkbygningene stammer fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet og er viktige industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur-og næringspark med kulturaktiviteter knyttet til blant annet Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter og Eiker Arkiv.
Fra Solberg Spinderi til Huldreheim
Fortsett på Solbergveien og til venstre inn i Batteriveien. Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa ca.100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne ca.300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe.
Huldreheim
Ruinene etter husmannsplassen Huldreheim, som lå under gårdene Solberg og Ulverud, er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på Eiker var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet. Deretter ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig.
Fra Huldreheim til Bjørhus teglverk
Følg samme vei tilbake igjen forbi Solberg Spinderi og ned til Gamle Riksvei. Ta til høyre og følg den gamle riksveien ca.800 meter. Ta til venstre inn i Hågenstadveien og følg den ned til vannet, der det er en liten P-plass. Herfra går det sti et par hundre meter bort til restene av Bjørhus Teglverk. Tuftene er ryddet av elever ved Solberg skole.
Bjørhus Teglverk
Teglverkene var en viktig form for småindustri på hele Eiker fra slutten av 1700-tallet. Mot slutten av 1800-tallet etablerte Solbergelva seg som sentrum for denne næringen med flere store teglverk som alle hadde Drammen som hovedmarked. Ett av disse var Bjørhus Teglverk. Sommeren 2008 ble tuftene av denne fabrikken ryddet av elever ved Solberg skole, med støtte fra Stiftelsen Norsk Kulturarvs "ryddeprosjekt".
Fra Bjørhus til Herstrøm
Dra tilbake til Gamle Riksvei og fortsett videre forbi Tverrveien (avkjøring til hovedveien) og ta neste vei til venstre, til Herstrøm.
Herstrømlunden
Denne gravlunden ble opprettet som et privat gravsted for familien Høeg-Smith i 1811. Drammenskjøpmannen Petter Høeg-Smith var eier av gården Herstrøm, der han levde sine siste år i landlige omgivelser. Den er et sjeldent eksempel på at privat eidnom kan bli vigslet til gravplass. Området eies nå av Nedre Eiker kommune, som har vedtatt at den skal bevares som et kulturminne.
Gjeithol skanse - "Batteriet"
Militær skanse anlagt i Solbergfjellet som ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen. Bestykket med seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen Schneider Canet i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Anlegget ryddet og skilta i forbindelse med 1905-2005-jubileet. Adkomst fra Gamle Riksvei noen hundre meter etter Herstrøm; ta opp til høyre Solberglia, til venstre inn Sollia, gangvei opp til høyre og følg deretter kjerrevei vestover til skansen.
Nedre Eiker kirke
Kirken er en tømmerbygning i sveitserstil, som er tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein. Den ble bygget 1858/59 og innviet i 1860. Den har vært hovedkirke i Nedre Eiker sogn siden dette ble opprettet i 1879. Kirken ble renovert til hundreårsjubileet i 1960.
Andre del: Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense
Andre del av løypa følger den gamle riksveien videre gjennom Krokstadelva og videre til det nye bygdetunet på Temte. Her snur en og drar tilbake til Krokstadelva og krysser Drammenselva på den gamle Mjøndalsbrua. I Mjøndalen blir det en avstikker til Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen, før en fortsetter til Stenberg hengsle og videre inn i Øvre Eiker.
Fra Nedre Eiker kirke til Krokstadelva
Fra Nedre Eiker kirke fortsetter vi å følge den gamle riksveien helt fram til sentrum av Krokstadelva, en strekning på rundt 4 km. Ta til høyre opp Langrand, og deretter første til venstre, i A.J.Horgensvei. Etter noen hundre meter ligger det en fotballbane på venstre side og Folkets Hus på høyre side av veien. Dette er Nedre Eiker kommunes "Tusenårssted".
Folkets Hus, Krokstadelva
Folkets Hus har gjennom flere generasjoner vært et viktig samlingssted på industristedet Krokstadelva. Det ble bygget omkring 1930 etter at den eldre trebygningen hadde brent, og er ett av de fineste eksemplene på mellomkrigsarkitektur på Eiker. Like ved siden av ligger idrettsplassen Birkebeinerbanen, som også har en sentral plass i bygdas historie. Folkets Hus og Birkebeinerbanen ble utpekt som Nedre Eiker kommunes "Tusenårssted" ved årtusenskiftet.
Fra Krokstadelva til Brekke
A.J.Horgensvei kommer inn på den gamle riksveien igjen ved Tråkka, det gamle sentrummet og torvet i Krokstadelva. Herfra har den gamle riksveien fått navnet "Bedehusgata", som ble brukt på folkemunne fordi bedehuset lå her. Etter omtrent en kilometer kommer denne veien inn på RV 283. Bare noen få meter før dette ligger den gamle steinbrua nedenfor gården Brekke.
Steinbru ved Brekke
Like utenfor Krokstadelva, ved gården Brekke, ligger ei gammel steinbru godt gjemt av buskas og ugrass. Antagelig skriver den seg fra 1700-tallet, men helt fram til midten av 1970-tallet gikk hovedveien - Europavei 76 - over denne brua. Langs den gamle kjøreveien måtte det bygges utallige slike bruer over små og store bekker. Dette er en av de få som har overlevd fram til i dag - ellers har bekkene for det meste blitt lagt i rør.
Fra Brekke til Temte gård
Med sykkel kan en fortsette på gang-og sykkelsti langs RV 283 en drøy kilometer til Temte gård og bygdetun. Utkjøringen fra Brekke er sperret for biler, slik at en må kjøre tilbake til Krokstadelva og ut på RV 283 i retning Hokksund. Temte gård ligger på høyre side av veien 3-400 meter før kommunegrensa til Øvre Eiker.
Temte gård
Temte er en av de nyeste tilvekstene til det offentlige kulturlivet på Eiker. Ekteparet Else og Arvid Falk har gjennom mange år bygget opp en stor samling av gjenstander, deriblant verkstedet og mange av produktene fra den kjente kurvmakeren Kristian Stensmyren, som også produserte stilmøbler og annet inventar av flettet pil og pedikk. I 2007 ble eiendommen og samlingene gitt som gave til Nedre Eiker kommune fra Else Falk, sammen med et bidrag på over en halv million kroner til restaurering og vedlikehold.
Fra Temte til Mjøndalsbrua
Fra Temte kan en ta samme vei tilbake til Krokstadelva - RV 283 med bil, eller via Bedehusgata med sykkel. Med sykkel anbefales det å krysse RV 283 på bru og fortsette ned til elva og fortsette forbi Buskerud Storsenter ned til Mjøndalsbrua. Med bil følger en skilting til Mjøndalen.
Mjøndalsbrua
Da Mjøndalsbrua åpnet den 4.oktober 1912 var det en viktig begivenhet på Nedre Eiker. Tidligere hadde en vært avhengig av båt for å krysse elva, og det kunne være problematisk - både på grunn av isforholdene og på grunn av store tømmermengder i elva. Brufundamentene og de over 12 meter høye pilarene er bygget av granitt fra Nedre Eiker, mens selve brua er en stålkonstruksjon på 220 meter, fordelt på fire spenn.
Fra Mjøndalsbrua til Knudsensmia
Fra enden av Mjøndalsbrua fortsetter en rett fram mot sentrum av Mjøndalen. Ta til høyre inn i Rådhusgata. Smia ligger på venstre side etter ca.100 meter, like ved en stor parkeringsplass.
Fra Herstrøm til Nedre Eiker kirke
Fortsett videre vestover på Gamle Riksvei. Etter en drøy kilometer ligger Nedre Eiker kirke på venstre hånd.
Knudsensmia
Denne vesle smia har en sentral plass i bybildet i Mjøndalen. Den ble startet i 1896 av Karl Henrik Knudsen og drevet videre fram til 1980 av sønnen Odmund. Den er en fin representant for de små industri-og hånedverksbedriftene som alltid har vært et viktig supplement til storindustrien på Eiker. Knudsensmias spesialitet var merkeøkser om ble brukt i forbindelse med tømmerfløtingen.
Fra Knudsensmia til Portåsen
Fra sentrum er det omtrent 3 kilometer til Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen. Ta til venstre i krysset mellom Rådhusgata og Nedbergkollveien, og deretter første til høyre inn i Korvaldveien. Etter 1,5 kilometer tar en av til venstre og følger Portåsveien helt fram til Portåsen.
Portåsen
Dikteren Herman Wildenvey er kanskje den mest kjente eikværing gjennom tidene. Opprinnelig het han Herman Portaas, og han var født og oppvokst på det lille bruket Portåsen i utkanten av Mjøndalen. Nå er det Stiftelsen Portåsens Venner som eier og driver stedet og bruker det til å spre kunnskap om Wildenvey og hans diktning. I området rundt gården er det laget ei kort kulturminneløype - Wildenveystien.
Fra Portåsen til Stenberg hengsle
Kjør tilbake til Mjøndalen sentrum og ta til venstre like før Mjøndalsbrua, ut på E 134 i retning Hokksund. For syklende er det en egen gang- og sykkelvei her. Ta av til høyre mot Steinberg etter 1 km. Ta av til høyre etter 200 meter. Her er det en parkeringsplass like ved elvestien som går langs det området som var Drammenselvas største tømmerhengsle.
Stenberg hengsle
Tømmerhengslet på Stenberglanda var gjennom flere hundre år en viktig innretning og en stor arbeidsplass. Det ble drevet av Drammenselvens Fellesfløtning og var sorteringshengsle for alt tømmeret som skulle til sagbruk og treforedlingsbedrifter nedenfor Hellefossen. Fløtningen i Drammenselva tok slutt i 1969, og i dag er det knapt noen synlige rester igjen. Nedre Eiker kommune har imidlertid satt opp kulturminneskilt som forteller om det som en gang var.
Tredje del: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen
Steinbergveien fortsetter som Drammenseveien når en passerer kommunegrensa til Øvre Eiker, og går tvers gjennom sentrum av Hokksund. En tar til høyre når en kommer fram til RV 35 og krysser Drammenselva på Hokksund bru. Etter å ha sett Gamle-Hokksund, kjører en tilbake langs RV 35 til E 134. I siste rundkjøring før Haug kirke starter kulturminneløypa "Veien til Blaafarveværket". Med bil er det raskeste å følge E 134 fra Haug kirke til Vestfossen. Med sykkel kan en krysse under hovedveien og følge skilting for sykkel på motsatt side av Vestfosselva.
Fra Stenberg hengsle til Hokksund stasjon
De som bruker sykkel anbefales å fortsette på elvestien gjennom Loesmoen Elvepark til Hokksund sentrum. De som bruker bil kan følge Steinbergveien, som ved kommunegrensa går over i Drammensveien. Ved Hokksund stasjon er det gode parkeringsmuligheter langs Rådhusgata.
Hokksund stasjon
Stasjonen ble anlagt da Drammen-Randsfjordbanen åpnet høsten 1866, men den opprinnelige stasjonsbygningen brant ned og ble erstattet med den nåværende i 1895. Denne flotte bygningen er tegnet av arkitekt Paul Armin Due og er fredet som kulturminne. Hokksund er fortsatt et jernbaneknutepunkt, i og med at Bergensbanen og Sørlandsbanen møtes her. Stasjonen er stoppested på linjen Kongsberg-Oslo-Eidsvold, og er bemannet gjennom en avtale mellom Jernbaneverket og Øvre Eiker kommune ved prosjektet kalt "Levende stasjoner".
Fra Hokksund stasjon til Sorenskrivergården
Følg Rådhusgata og ta til høyre i første rundkjøring inn i Vestre Brugate. Fortsett over brua over Drammenselva og ta til høyre inn til Sorenskrivergården, der det er parkeringsplass. Her ligger også Nøstetangen museum og Øvre Eiker Turistkontor.
Sorenskrivergården
Eiker Sorenskrivergård ble bygd i 1904, etter at den gamle sorenskrivergården brant to år tidligere. Den er et resultat av en arkiektkonkurranse som ble utlyst av Justisdepartementet. Vinneren var Karl Guettler. Det var meningen at dette skulle bli en prototype for framtidige sorenskrivergårder i Norge, men på grunn av de store kostnadene var sorenskrivergården i Hokksund den eneste som noen gang ble bygget! I dag huser bygningen Øvre Eikers turistkontor og Nøstetangen Museum, som er en avdeling av Eiker og Lågendalen Museum, med utstillinger av Nøstetangen glass og skiftende kunstutstillinger. Mellom hovedbygningen og elva ligger Skriverparken, som er Øvre Eiker kommunes "Tusenårssted".
Gamle-Hokksund og Dynge
Tettstedet Haugsund vokste fram rundt det gamle sundstedet over Drammenselva, og i løpet av 17-og 1800-tallet utviklet det seg til å bli administrasjonssentrum på Eiker. Navnet ble endret til Hokksund i 1920, og i dag ligger sentrum på motsatt side av elva. Dermed har bebyggelsen i Gamle-Hokksund fått beholde mye av den gamle og særpregede bebyggelsen. Det samme gjelder tettbebyggelsen i Dynge, som etter hvert nærmest har vokst sammen med Gamle-Hokksund. På en vandring gjennom dette området får en se både store forretningsgårder og små bolighus - et tverrsnitt av den bebygelsen som har vokst fram gjennom tre-fire århundrer. Området er regulert til bevaring.
Fra Gamle-Hokksund til Haug kirke
Dra tilbake over brua og fortsett under jernbanen og opp en bakke. I neste rundkjøring starter kulturminneløypa "Veien til Blaafarveværket" (følg skilt mot Skotselv"). For å fortsette langs "Sølvveien" følger en skiltene til E 134. Haug kirke ligger på venstre side etter 100 meter.
Haug kirke
Haug kirke er viet til apostlene Peter og Paulus og har vært Eikers hovedkirke helt siden 1153. De eldste delene av kirken kan dateres til første halvdel av 1200-tallet, men kirken fikk sitt nåværende utseende etter en brann i 1818. Interiøret ble fornyet på begynnelsen av 1960-tallet, men inneholder mange historiske gjenstander. Kirken har et nytt Gloger-orgel, og hver høst arrangeres Eiker Musikkfestival her.
Fra Haug kirke til Fredfoss
Fra Haug kirke kan en velge mellom tre alternative ruter: a) Følg E 134 i ca. 2 km til avkjøringen til Vestfossen og følg RV 35 og skilting til Fredfoss Kulturpark. b) Kryss E 134 og følg Semsveien fram til RV 35. c) Kryss E 134, ta til venstre over bru over Vestfosselva. Ta deretter til høyre og følg Voldstadveien så langt den går, ca. 3,5 km. Ta til venstre på Smørgravveien, og deretter til venstre etter 500 meter inn i Fredfossveien. Følg skiltene til Fredfoss kulturpark. Med sykkel anbefales det å velge alternativ c.
Fredfoss Kulturpark
Det er lange industritradisjoner på dette stedet, som opprinnelig var gården Hedenstad. I 1801 startet Hans Nielsen Hauge og en del av hans venner Eker Papirfabrik, som var en av landets første papirfabrikker. Til daglig ble den bare kalt "Papirmølla" eller rett og slett "Mølla". Seinere kom den unge svenske industrigründeren J.A. Larsson og startet Fredfoss Uldvarefabrikk. I dag er stedet en kulturpark med mange spennende kulturtilbud i historiske omgivelser.
Fra Fredfoss til Vestfos Cellulosefabrik
Kjør tilbake Fredfossgata og inn i Fabrikkgata. Etter 500 meter ligger Vestfos Cellulosefabrik på høyre side, med stor parkeringsplass. Herfra er det gangavstand til fabrikkområdet med bl.a. Gamle Vestfossen Kraftstasjon, Vestfos Bruget, Vestfossen Kunstlaboratorium og Arena Vestfossen, samt den verneverdige bebyggelsen på Fosshaugen.
Vestfos Cellulosefabrik
Vestfos Cellulosefabrik ble anlagt i 1886 og utvidet med egen papirfabrikk som sto ferdig i 1912. Fabrikken ble nedlagt i 1970, og i dag rommer disse lokalene både næringsdrift og kulturaktiviteter. Vestfossen Kunstlaboratorium og Arena Vestfossen er kjente institusjoner i moderne norsk kunst. Den som er interessert i kulturminner vil også ha glede av å besøke Vestfossen for å se hvordan de gamle fabrikkbygningene er tatt i bruk til høyst ulike formål.
Gamle Vestfossen Kraftstasjon
Vestfos Cellulosefabrik hadde elektriske turbiner så å si helt fra starten i 1886, men først med byggingen av egen kraftstasjon i 1910 ble elektrisk kraft en av de viktigste energikildene for bedriften. Etter nedleggelsen av fabrikken ble kraftstasjonen overtatt av det kommnale elektrisitetsverket. I 1983 ble det ersattet av en ny og moderne kraftstasjon rett ved siden av. Øvre Eiker Energi har bestemt seg for å bevare den gamle kraftstasjonen som museum, og den er i dag en viktig del av det industrihistoriske miljøet i Vestfossen.
Fosshaugen
Mellom Fossesholm og Vestfos Cellulosefabrik ligger boligområdet Fosshaugen - oftest bare kalt Haugen lokalt. Området har nok vært bebodd gjennom århundrer av arbeiderne ved Fossesholm-sagene. Størstedelen av den gamle bebyggelsen brant i 1880, men enkelte bygninger overlevde storbrannen. Fosshaugen viser dermed utviklingen av byggeskikken på et typisk østnorsk industritettsted fra midten av 1800-tallet fram til siste halvdel av 1900-tallet. Området er regulert til bevaring.
Fra Vestfos Cellulosefabrik til Fossesholm
Med sykkel eller til fots kan en fortsette fra Fosshaugen på gang-og sykkelsti ca. 200 meter til Fossesholm. Med bil kan en fortsette Fabrikkgata og ta til venstre der den kommer ut på RV 35. Ta til venstre og fortsett ca. 500 meter til Fossesholm.
Fossesholm Herregård
Herregården Fossesholm er en av landets største trebygninger og ble fredet alt i 1930. Både utvendig og innvendig er gårdsanlegget i stor grad ført tilbake til det utseendet det fikk i 1763, da Jørgen von Cappelen ble eier. Gården er i dag en avdeling av Eiker og Lågendalen Museum. I tillegg til hovedbygningen, som har interiører fra ulike epoker, arrangeres det kunst- og kulturhistoriske utstillinger.
Fjerde del: Fra Vestfossen til Kongsberg grense
Fra Vestfossen er det ca.7 km til Darbu, med to kirker og en fredet stasjonsbygning. Her startet også den delen av den gamle Kongeveien som i størst grad er blitt bevart i sin opprinnelige form. Den kan følges helt fram til Kongsberg sentrum, en strekning på drøyt 10 km.
Fra Fossesholm til Darbu stasjon
Følg RV 35 tilbake til Kongsbergveien og fortsett mot Darbu (ca 6 km). Ta til venstre like etter at du kommer inn i tettbebyggelsen på Darbu og følg skiltene til jernbanestasjonen.
Darbu stasjon
Da det ble lagt sidespor ved Randsfjordbanen fra Hokksund til Kongsberg i 1872, ble Darbu valgt som stoppested. Det bidro til at dette området ble sentrumi Fiskumbygda, med blant annet skole, meieri, landhandel og en del industri. Stasjonsbygningen er en av de få som har beholdt mye av det opprinnelige utseendet fra arkitekt Georg Andreas Bulls tid, og den ble fredet i 1997.
Fra Darbu stasjon til Fiskum gamle kirke
Kjør tilbake til Kongsbergveien og fortsett i retning Kongsberg ca. 200 meter. Ta første vei til høyre og parker ved Prestegården. Derfra er det 150 meter å gå ned til kirken. Det er også mulig å fortsette 600 meter lenger på hovedveien, parkere ved Joker og følge en merket kultursti ned til kirken.
Fiskum gamle kirke
Middelalderkirken på Fiskum er antagelig bygd omkring midten av 1200-tallet, og opp gjennom historien har den både vært selvstendig sognekirke og annekskirke til Haug sogn. Sitt nåværende utseende fikk kirken på 16-og 1700-tallet, og mye av inventaret skriver seg også fra denne perioden. Kirken var i bruk fram til 1866 og er i store trekk bevart slik den var på denne tida. På kirkegården finnes det mange interessante gravminner.
Fra Fiskum Gamle kirke til Gamleveien
Følge Kongsberg og ta av på Nyveien i retning E 134. Etter omtrent 1 km tar den gamle Kongsbergveien av til venstre. Herfra er det omtrent 6 km til kommunegrensa mot Kongsberg.
Gamleveien gjennom Fiskum
På 1850-tallet ble riksveien mellom Darbu og Kongsberg lagt i en helt ny trasé, og den opprinnelige Kongeveien ble redusert til en bygdevei. "Gamleveien", som den vanligvis kalles, har både blitt asfaltert og utbedret på andre måter, men den har likevel beholdt en del av det sjarmerende preget som landevei fra Christian IVs tid.
