Sør-Kvaløya - fornminner
Det har bodd mennesker i storkommunen Tromsø i ca 10 000 år. Særlig på Kvaløya er det mange kulturminner fra dette lange tidsrommet. Her møter vi mennesker gjennom svake spor i terrenget, vi finner stein som jegeren og fiskeren har slått til slik at de kunne egne seg som redskap. Vi kommer over bilder hugget i berget, figurer som kanskje forteller om steinaldermenneskenes trosliv – hvis vi kan klare å tolke tegnene. Her er tufter etter hus fra steinalder og jernalder og senere. Fra jernalderen finner vi også graver. Men det er bare noen få sammenliknet med alle de mennesker som har levet her før oss. Det skyldes først og fremst at bare de færreste fikk en grav som vi har mulighet til å finne igjen. Ikke uventet tyder funnene fra vikingtid på Kvaløya og øyene omkring er et område der samisk og norrønt møtes. Vi kjenner funn som er det er naturlig å tolke som rent samiske, andre som sannsynligvis er norrøne. Og så er det flere funn hvor gjenstandene er en blanding av samisk og norrønt. Steinalderfunnene dekker stort sett tiden fra ca. 2000 f. Kr. til Kristi fødsel. Kyststrøkene rundt Malangen er også et av de nordligste områder for norrøn bosetning i jernalderen (fra ca 500 f. Kr.), med funn helt tilbake til tidlig folkevandringstid (ca. 400-550 e. Kr) og framover til vikingtid (793 -1066).
Fra upublisert notat av Gerd Stamsø Munch, 1999.
Se Gerd Stamsø Munchfortelle om sitt arbeid som arkeolog på Sør-Kvaløya:
http://www2.uit.no/ressurs/uit/flash/kulturminnene/munchII.html
For å laste ned videoen, må du ha en Flash player, Den kan du laste ned herfra:
http://get.adobe.com/flashplayer/
NB! Mange av disse kulturminnene ligger på privat eiendom. Besøkende må derfor vise mest mulig hensyn til dette.
Kulturminner
1. Reindriften på Finnheia - Rávdnjemuotki.
Rávdnjemuotki – Straumsdalen, Strømsdalen eller Finnheia, var et bosetnings¬område i tilknytning til reindrift på Sállir-Kvaløya der det i dag er utmarks¬område og mer eller mindre øde turterreng. Få tenker på at det her i en lang periode frem til 1920-tallet, var et travelt område fullt av liv.
2. Kvinnegrav vikingetid, Tisnes.
Kvinnegraven på Tisnes er en av tre kvinnegraver fra vikingetid (700- og 800-tallet) funnet på Sør-Kvaløya. Gerd Stamsø Munch, som har arbeidet i mange år som arkeolog på Tromsø Museum, har beskrevet gjenstandene fra disse gravene og konkluderer med at de viser til en blanding av norrøne og samiske elementer. Noe som igjen kan peke på en nært forhold mellom samer og nordmenn i Kvaløy-området på denne tiden.
3. Steinalderboplass - Larseng.
"Inden for den steinalderbygd som vi konstaterede omlring Tromsøysundet, er det især bopladsen på Larseng, som tiltrækker seg oppmerksomheten. Fundstoffet herfra er langt det største fra nogen enkelt stenalderboplads i Troms, og det er ingen grunn til at tro, at alt er fundet". Fra: Poul Simonsen: "Nye Fund af Stenalderbopladser i Troms", Acta Borealia, B. Humaniora No. 4, Tromsø Museum, 1956.
4. Helleristningar frå Steinalderen på Skavberget, Kvaløya.
Kva er helleristningar? Helleristningar er forhistoriske bilde hogge inn i berg. I dag er helleristningar ofte vanskeleg å sjå. Dei har difor vore oppmalt slik at dei skal tre tydelegare fram for publikum. Men, da helleristningane var nylaga stod dei lyst fram i kontrast til det mørkare berget og somme av dei kunne sjåast på avstand. Det har og vore foreslått at figurane har vore hugge gang på gang for å halde dei tydelege eller at dei og i forhistoria har vore malt opp med til dømes raud oker slik som ved bergmalingar. For å gjere figurane tydelegare for publikum har dei vore måla med raud farge.
5. Straumen gård.
Straumen gård ligger i Straumsbukta, cirka 35 km fra Tromsø sentrum. Gården er en av de best bevarte kystgårdene i landsdelen, og gir et godt innblikk i det daglige livet langs kysten av Nord-Norge på 1800-tallet.
6. Greipstad - 4000 års bosetningshistorie
Gården Greipstad har en lang bosetningshistorie. Løsfunn i marka og utgravninger foretatt av Tromsø Museum 1960-61 kan dokumentere kanskje en kontinuerlig bosetning på dette stedet fra yngre steinalder fram til vår egen tid. Tekstene er redigert fra artikler publisert av Tromsø Museum og notater fra arkeolog Gerd Stamsø Munch som deltok i museets undersøkelser.
Greipstad -Steinalder.
Under Tromsø Museums undersøkelser i 1960 ble det funnet i alt 8 boplasser fra steinalderen på Greipstad. Samtlige lå på terrassen, like bak og ovenfor det nåværende fjøset på gården like ved havstranden som for noen tusen år siden gikk ca. 15 m høyere enn i dag. 4 tufter lå synlig på rekke langs den gamle strandkanten, mens 4 andre ble ødelagt da låven og vedskjulet ble bygget. 2 av tuftene ble utgravd av professor Poul Simonsen. Nå er dessverre alle borte.
Greipstad - jernaldergården.
Ovenfor Greipstadgården, under fjellfoten, ligger Øverlandet med et gjerde som skiller inn- og utmark. Her ligger tufter som ble utgravd av Tromsø Museum i 1960-61 og som omfattet i alt 5 hustufter og tre gravhauger eller røyser. Samtlige tufter ble mer eller mindre utgravd og 2 av gravhaugene ble undersøkt.
Greipstad - oldtidsgraver
Til sammen har det vært omkring 30 gravhauger på Greipstad, men nå er det bare et 10-tall som er bevart. Flest hauger lå i området øst for gården, langs veien opp mot Rishaugen og opp mot låven – som kalles Labakken. Her lå minst 12 graver.
Greipstad - vikingtid.
På Greipstad er det gjort to funn fra vikingtid. Det ene er et gravfunn, to skålformede ovale bronsespenner som ble funnet 1914-15 ved siden av hverandre ca. 1 m dypt, under graving til gjødselkjeller.
7. Jernalder-gravfelt, Buvikvoll.
Når du har passert bebyggelsen i Buvika, kan du se et fornminneskilt på stativ bak gjerdet på oversiden av veien. Området bak er et eldgammelt gravfelt med minst 10 lave røyser eller steinlegninger. Gravene er fra jernalder, antakelig eldre jernalder/folkevandingstid - dvs fra 400-600 E.Kr. Så mange graver på ett sted fra denne tiden er ikke vanlig å finne i Nord-Norge.
8. Storslett, Kvaløya
Storslett er en av de større gårdene på Kvaløya, navnet betyr enten slette eller slåtteland. Gården har ikke hatt noen gårdshau, og det kan tyde på at stedet som egen matrikulert eiendom ikke er så gammel, selv om det her er mange kulturminner.
Kvinnegrav vikingetid, Storslett.
Graven ble funnet på slutten av 1800-tallet, og ble ikke faglig undersøkt. Storslettkvinnen ble funnet i en grav uten markering på overflaten. Hun hadde ikke fått med seg i graven de smykkene som er karakteristiske for den norrøne vikingtiddrakten – som de ovale spennene som satt ved skuldrene og festet seleskjørtet. Men hun hadde fine perler, og det står i museets katalog fra 1893: ”Samtlige av disse 128 perler maa havet været et enkelt perlebaand, der har taget seg smukt ud”. Teksten er fra Gerd Stamsø Munch: "Tre kvinnegraver fra vikingtidens stor-Tromsø", Kvinnemaraton 1994, Universitetet i Tromsø.
9. Jernalder - Middelalder, Brensholmen
Gården Brensholmen ligger lengst sørvest på Kvaløya, men navnet brukes nå for hele området. Gården er et område svært rikt på kulturminner fra store deler av vår forhistorie. I utmarka finner vi graver og hustufter fra jernalder og middelalder. Her har det vært godt å bo, med rike ressurser både på land og i havet. Det kunne være barskt når fokket sto på fra vest, men det hjalp at holmen utenfor ga ly. Brensholmen er også øya som ligger rett utenfor. Navnet kommer fra gammelnorsk ”brim” – brenning – og forteller at holmen tok av for brenningene fra havet.
Jernalder, Vikingtid - Austein.
Austein er antakelig den store, gamle sentralgården i den sørvestlige del av Kvaløya. Navnet går tilbake på en opprinnelig gård Stein som trolig ble lagt øde en gang i middelalderen, sannsynligvis i forbindelse med Svartedauen, og derfor fikk en slik forstavelse.
10. Hillesøy kirke, Austein.
I 1887 ble det besluttet å legge ned den gamle og forfalne kirken på Hillesøy og bygge ny kirke på Austein som lå mer midt i soknet. Den nye kirka ble påbegynt i 1888 og innviet 2. oktober 1889. Arktitekt og byggmester var H.D. Evjen fra Tromsø. I kirken er det fortsatt inventar fra den gamle kirken som har sin opprinnelse knyttet til den første middelalderkirken på Hillesøy.
11. Jernaldergård, Sandvika.
Dette stedet ligger meget vakkert til, med en fin, åpen langgrunn sandstrand som vender mot nord. Her er en flott utsikt mot Tussøy. I hele Sandvika-området er kulturlandskapet lite forstyrret, bortsett fra at stedet er en yndet rasteplass, med mange bålplasser. Her ligger et gårdsanlegg fra jernalder med 3 hustufter, 1 nausttuft og 9 gravhauger.
12. Steinalderboplass, Gjellvika, Brensholmen.
På Brensholmen er det funnet en rekke steinalderboplasser. En av de mest tilgjengelige ligger ved Gjellvika, like før man kjører over brua til Sommarøy. Et lite stykke før brua går vegen gjennom en dyp, utsprengt kløft. Bak toppen av den lille knausen på oversiden av vegen, der det en liten senkning i terrenget, ligger to steinaldertufter.
13. Sommarøya.
Stedsnavnet Sommarøya virker lett å forklare, men forteller om en interessant kulturhistorisk utvikling. Stedsnavnforskeren og historikeren Nils Hallan har undersøkt alle navn med forstavelsen sommer-. Denne sammensetningen kjennes bare fra Nord-Norge. På grunnlag av andre kilder er han kommet til at slike navn hennger sammen med en opprinnelig samisk bruk av stedet, som sommerboplass.
14. Middelalderkirken og bosetningshistorie, Hillesøya.
Et lite stykke etter at man har kommet over brua til Hillesøy, tar det av en grusveg mot sørvest som leder til kirkegården på øya. Like på sørsiden av den nåværende kirkegården ligger den gamle kirkegården som trolig går tilbake til middelalderen.
Kvinnegrav vikingetid, Nordheim, Hillesøy.
Denne graven ble funnet i 1938 og ble ettergravet av museets arkeolog, Guttorm Gjessing. Kvinnen var gravlagt rett på bakken – kanskje var det vinter og tele da hun døde? Båtnagler viste at en halv båt hadde vært velvet over henne, og rundt lå det en ring av stein. Hun lå på ryggen med armene i kors over bekkenet. Tekst fra Gerd Stamsø Munch: "Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø", Kvinnermaraton 2004, Universitetet i Tromsø.
Se film og hør arkeolog Gerd Stamsø Munch fortelle
I forbindelse med Kulturminneåret 2009 og Kulturminnedagen 13.september arrangerte Tromsø Museum en guidet busstur langs denne kulturminneløypa. Guidene var de to entusiastiske arkeologene Gerd Stamsø Munch (hele bussturen) og Jan Magne Gjerde (helleristningene på Skavberg).
