Skjelbreimyra kultursti
-
Skjelbreimyra kultursti
- Skjelbreimyra kultursti ligger nordvest for Skjelbreia i Vestre Toten. Stien, som er 5 km lang, går i lett skogsterreng.
- 61.7096648593 9.5361328125
Kulturstien er anlagt gjennom et samarbeid mellom Solvoll og Trevatn Vel, Vestre Toten og Søndre Land kommuner og initiativtakerne Thor Willy Granlund og Roald Høgberget. Stien går i lett skogsterreng i grenseområdet mellom Vestre Toten og Søndre Land. Storhaugstuen, Vesterås, Ingeborgsletta og Røstefeltet er alle gode utgangspunkt for å gå kulturstien.
Skjelbreia - del av den eldste ferdselsåra mellom Toten og land. Sjøer og elver har vært menneskets viktigste ferdselsårer, og vassdraget Trevatn - Skjelbreia - Eina utgjør den eldste ferdselsåra mellom Randsfjorden og Mjøsa. Stedsnavn er viktige spor til vår eldste historie, og de mange naturbeskrivende navn i området viser at dette var veidemannens rike.
Vest for Trevatn har vi Skrukli av et mulig forsvunnet elvenavn *Skrukka, av skrukke "om skrukkete, ujevnt elvefar. Trevatn betyr rett og slett tre vann, og her finner en også elvenavnet Skjegga av gammelnorsk skagi; odde. To steder i Trevatn heter det Nora av gno. *nór: trangt sund. Videre Eid av gno. eid; "veg" over land mellom to vann (der båten måtte dras.) Området mellom Trevatn og Skjelbreia heter Rovedalen (10) av gno. rófa; rove eller hale, dvs. forlengelse av Trevatn. Skjelbreia av gno. *Skjalbreid(r), "den som er brei som et sjold" og Vetjern av gno. veig eller *Veiga, som betyr våtmark eller vannløp, men det kan også være et opprinnelig elvenavn "Veig".
(Teksten er utarbeidet av Thor Willy Granlund)
Kulturminner
Fangstgroper og oldfunn i området
To store felt med fangstgroper bekrefter at området må ha vært et eldorado for jegere og fangstfolk

