Varder
Vardene er blant de vanligste dagmerkene i kystleia. De synes godt på avstand, og er ofte plassert på en topp i terrenget, godt synlig mot himmelen bak.
Varden på Mebø, Justøya, også kalt "Svartvarden". Dette er blant våre aller eldste varder, og omtalt av overlos Akeleye i 1770. Foto R Hanssen
De eldste vardene er satt opp av løse stein uten mørtel som bindemiddel, dersom de var plassert i trygg avstand fra flomål og bølgeslag. Både i form og størrelse kan de variere, selv om Merkevesenets standard lenge var en kjegle på rundt 5 meters høyde. Vardene blir noen steder kalt ”steinkjerringer”, fordi de i formen kan minne om en gammeldags stakk. Der vardene skal vise selve løpet i leia, er de forsynt med en jernstang og viser på toppen.
De fleste vardene ble bygd av Merkevesenet i perioden 1870-90, og oftest så nær sjøen at en måtte regne med harde påkjenninger i uvær. Derfor ble de murt opp av stein med kalk- eller sementmørtel som bindemiddel. På lave og utsatte skjær helt ute i havbrynet ser vi merker etter stadige reparasjoner, der armert betong etter hvert erstatter tidligere byggeteknikk.
Der det overhodet var muligheter for det, ble steinen tatt ut på stedet. Det viser små steinbrudd nær varden, borehull og merker etter kiler, og stein som er blitt til overs. De fleste av vardene er satt opp etter utviklingen av dynamitt i 1860-åra, men på Bonden i 1840-åra kan de ha brukt svartkrutt. Både her og ved de fleste andre vardene ble trolig det meste av steinen tatt ut med håndkraft: kiler og slegge. På de aller eldste vardene er det brukt ubearbeidet stein.
Mebø varde på Justøya, lokalt kalt «Svartvarden», er lagt opp i tre trinn i en form som tyder på at den er bygd etter mønster av de gamle trevedene. Varden er satt opp av ubearbeidet naturstein og er trolig svært gammel. Den er iallfall omtalt av overlos Akeleye i 1770. Den store gulmalte varden på holmen Bonden utenfor Narestø ble satt opp i 1840-åra. Den er tørrmurt med grunnflate i en tilnærmet halvsirkel.
Vardene ble opprinnelig tjæret og kalket i bestemte mønstre for gjenkjennelighet, og fremdeles kan en varde identifiseres på malingmønsteret i sorte og hvite felt. Vardene langs Blindleia har sin egen «standard»: De er mindre, og nesten alle er hvitmalte. Disse vardene ble satt opp i forbindelse med utbedringstiltak i leia, de første i 1872-73, de siste i mellomkrigstida og under krigen.
