Støpejernsøyler
Noen få av de gamle støpejernsøylene finner vi fremdeles i kystleia. Søylene er tykkere og bedre synlig enn jernstengene, men av praktiske årsaker var det vanskelig å sette dem opp på undervannsskjær.
Søyle ved Juska, midt i innseilingen til Grimstad gjennom Smørsund. Foto R Hanssen
Søylene er ca. 30 cm i diameter ved foten og smalner oppover. De står enten på tørt land eller på skvalpeskjær, ofte på svært utsatte steder i bølgeslagsonen, og det er imponerende hvor godt de har stått mot korrosjon, sjø- og isgang.
Rester etter den eldste søylen finner vi på Reierskjær, utenfor Justøya. Den ble satt opp rundt 1860 og etterfulgte et kanonløp som hadde stått der fra 1842. Senere ble det satt opp varde på Reierskjær. Trolig ble varden bygd opp omkring den ødelagte søylen, som så ble stående igjen da varden ble revet og erstattet av en fyrlykt i 1909. Idag står den avbrukne søylen som en «ruin» rett under stativet for fyrlykta.
Den eldste intakte støpejernsøylen står på Buvikbåen ved Risør. Dersom det er den samme søylen som ble satt opp i 1863, er den altså 146 år gammel. Den skiller seg fra de andre søylene både i størrelse og form. Den er mindre, og ornamentert i toppen. I form minner den om en slank kanon.
Med unntak av søylen på Buvikbåen er søylene nokså like og trolig støpt av samme produsent. Næs Jernverk leverte ulike typer jernprodukter til fyrvesenet, og kan også ha støpt denne type søyler. Selve søylen er 3 meter høy, diameter ved foten er ca. 30 cm, og søylen smalner opp mot kula på toppen. Øverst kan det være montert krekse eller viser, mens to av søylene har et ”spyd” i toppen. Små skader ved kula, og tydelige feil eller ”bom” i støpejernet er de eneste synlige skadene på disse særegne merkene.
Den største tilveksten av søyler var i åra 1870-1890. Men søyler ble utplassert helt opp til 1947. Da en del av søylene etter hvert ble inndratt og erstattet av jernstenger, kan en anta at de sist monterte søylene er ”gjenbruk”.
