Merker med lys
Innføringen av den lille fyrlykta regnes blant de viktigste begivenheter i fyrvesenets historie. En slik lykt montert inne i en liten «kiosk» av tre eller støpejern var rimelig å sette opp, og en fisker kunne passe den. Brennstoffet ble lagret i en bu like ved lyktehuset.
Ved Store Kvalsholmen, utenfor Gamle Hellesund, er leia godt merket både med varde, båke, fyrlykt og lanterne. Foto R Hanssen
Slike lykter var utprøvd i den svenske skjærgården, der de viste seg så driftssikre at den norske fyrdirektøren fikk Stortinget med på å bevilge midler til 13 slike ”Gasolielamper” til et forsøk. I 1883 ble tre av disse ble plassert i den vanskelige innseilingen til Groosefjorden ved Grimstad.
Ved århundreskiftet sto det rundt 500 slike lykter på norskekysten. De var såkalte ”Gasolielamper”, de fleste plassert i små trebygninger. Men trebuene var brennbare, og gassoljelampene sotet og var vanskelige å holde under kontroll. Etter en del branner ble lykta på Merdø satt opp i 1894 som den første av mange små åttekantede «kiosker» av støpejern. I 1914 sto det 41 slike i Aust-Agder, mens bare fire trelykter var tilbake.
Den første rundtlysende gasslanterna i Aust-Agder ble montert på en jernbåke ved Store Kvalsholmen utenfor Gamle Hellesund i 1920. En beholder med den nyutviklede acetylengassen kunne vare i månedsvis, og derfor kunne slike lanterner brukes der det i uvær var vanskelig å legge til med båt. En del sentrale dagmerker ble etter hvert ”forsterket” med en rundtlysende lanterne, andre med en fyrlykt.
I 1901 ble det lagt ut klokkebøye på Pershausen øst for Risør. Senere kom det klokkebøyer på Måkegrunnen, Skjoldholmbåen og Vestre Jentene, alle i Lillesand. På Kårehausene ved Ulvøysund kom den første lydbøya med lys i 1917, og i 1939 kom en ny lys- og orgelbøye på Ytre Hausene i samme området. Noen av lydbøyene ble inndratt etter få år, andre ble etter hvert utstyrt med lys.
I dag er alle merker med lys enten tilknyttet nettstrøm basert på solcellepanel som strømforsyning.
