Master og båker
Ved mange av innseilingene til de gamle uthavnene, står fremdeles mastetypen som i gammel tid ble benevnet som ”Stang med Tværtræ” eller ”Stang med Tønde”.
Merket på Nødingen ble satt opp i 1825, og fungerte som landkjenningsmerke for uthavna Brekkestø. Foto R Hanssen
Fremdeles har mange et kors eller tverrtre i toppen, eller en ekte eller stilisert tønne. Det gamle Ulvøy Merke fra 1825 er en høy mast med en ”tønne” midt på masta og kors i toppen.
Betegnelsen ”båke” blir i dag helst brukt om større sjømerker av tre, men også om ”trebeininger” av jern, som i merkevesenets første tid ble betegnet som ”duc d'albe”. Mest markante er de 4 store landkjenningsmerkene fra 1825, på Sandøya, på Valøyene ved Hesnes, på Nødingen ved Brekkestø og på Ytre Ulvøya. Den første merkelista fra 1839 angir merkenes posisjon, antatt synsvidde i klarvær, og som vedlegg følger illustrasjoner av hvert enkelt merke. Sandøes Mærke har synsvidde på 2 norske mil, Hvaløe Kollens Mærke ved Hesnæs 1,5 mil, Nødingens Mærke 2,5 mil og Ulvesunds Mærke 1,5 mil.
Smale pyramider av tre finner vi i Grønnholmgapet ved Risør og på Gjevingstangholmen ved Lyngør. Gamle kart og losbøker viser at tremaster, ofte med et kors eller en tønne i toppen, var blant de vanligste merkene før 1825. Det er rimelig å anta at slike merker opprinnelig sto på alle ”stangholmer”, og de er det mange av.
En trebåke synes bedre på avstand enn en tynn tremast, og merkelistene dokumenterer utskiftninger av master med mer synlige trebåker. Innseilingen til Merdø og Revesand var inntil 1876 merket med to master. Da ble de erstattet med de markante trebåkene vi finner på Tjuvholmen og Småholmen i dag. På Risholmen ved Grimstad sto det opprinnelig en tremast med rød tønne, som i 1878 ble byttet ut med en trebåke.
Store Kvalsholmen utenfor Gamle Hellesund er særdeles tett merket. En monumental steinvarde på toppen er innseilingsmerke for Gamle Hellesund, mens fyrlykta og en stor betongbåke viser kystleia. I 1898 ble det satt opp en trebåke ved leia, som ble revet og erstattet av en mer bestandig betongkonstruksjon på 1950-tallet.
