Fyrstasjonene i Aust-Agder
Det første fyr i landet ble satt opp på Lindesnes i 1655. Det var et enkelt kullblussfyr som ble slukket allerede året etter. Den videre fyrutbyggingen på 1700-tallet gikk tregt.
Møkkalasset fyr ca. 1900, også kalt Tvedestrand fyr. Det første støpejernstårnet i fylket. Foto Kystverket
Da den første norske fyrkommisjonen kom sammen i 1828, var det ikke bygd mer enn 12 fyr, men etter opprettelsen av fyrdirektørembetet i 1841 ble det fart i utbyggingen, og resten av århundret var preget av hektisk aktivitet. PÅ 1900-tallet avtok utbyggingen, for å bli avsluttet med Anda fyr i Nordland i 1932, det siste fyret i landet bygd for bemanning.
Utbyggingen i begynnerfasen foregikk hovedsakelig i Sør-Norge, men det tok lang tid før Aust-Agder kom med. Både på Oksøy og på Jomfruland sto det ferdige fyrstasjoner før arbeidene på Store og Lille Torungen startet i 1843. Her ble det bygd to tårn for å unngå forveksling med fyrene på Oksøy og Jomfruland, som begge hadde ett lys. Torungen-fyrene ble tent i 1844, samtidig med et mindre innseilingsfyr på Sandvigodden, ved innløpet til Galtesund. 11 år senere ble det bygd et innseilingsfyr på Stangholmen ved Risør, før Lyngør fyr og Homborsund fyr begge ble tent i 1879. I 1882 fikk Lillesand innseilingsfyr på Saltholmen, og i 1886 fikk Grimstad innseilingsfyr på Rivingen. To år senere ble det bygd et støpejernsfyr på Ytre Møkkalasset utenfor Oksefjorden og Kilsund. På Lille Skottholmen i Galtesund sto det fra 1885 til 1904 et lite kommunalt innseilingsfyr i et ordinært bolighus, der selve lampa var plassert i et karnapp på hushjørnet.
Bygging av fyr ytterst i havgapet stilte store krav til ingeniører og bygningsarbeidere. Alle bygningene på stasjonen skulle kunne motstå ekstreme naturkrefter, og konstruksjonsformer og materialbruk måtte tilpasses forholdene. Ikke mindre krevende var oppgaven for de som bygde fyrene. Disse utfordringene resulterte i en særpreget byggeskikk, der byggverkene med sin beliggenhet gjerne fikk et monumentalt uttrykk. Ofte kan de virke fremmedartede fordi fyrmyndighetene benyttet stedsfremmede materialer og former.
Fyrene i Aust-Agder viser stor variasjon både i størrelse og byggeteknikk: monumentale tårn av teglstein på Store og Lille Torungen, store kystfyr i betong ved Lyngør og Homborsund, og mindre innseilingsfyrene i ”vanlige hus” i Sandviga, på Rivingen, Saltholmen og Stangholmen. Støpejernstårn ble reist på Ytre Møkkalasset i 1888 og på Store Torungen i 1912, da det opprinnelige teglsteinstårnet var så medtatt at det ble revet.
Fyrene er de mest markante elementene i den faste navigasjonsstrukturen, som ellers består av lykter og dagmerker. Selv om nye navigasjonssystemer er kommet til i senere år, er fyrene fortsatt sentrale i navigasjonssammenheng.
