Sjømerker i Aust-Agder
-
Sjømerker i Aust-Agder
- Kulturminneløypa "Sjømerker i Aust-Agder” er et prosjekt utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Løypa følger kystleia fra Ulvøysund til Risør og omfatter 139 utvalgte sjømerker: fyrstasjoner, fyrlykter og lanterner, varder, støpejernsøyler, master og båker, samt noen av marinens gamle krigsmerker. I tillegg er det tatt med noen helt spesielle merker. Hvert merke presenteres med bilde, kartkoordinater og en kort historikk. Sju kartblad viser hvor merkene er, og du vil også finne historiske infotekster om ulike merketyper.
- 58.1116262633 8.20472717285
-
- maritime kulturminner
Sjømerkene utgjør i all sin mangfoldighet en sluttet rekke, der ett merke leder til et annet. Varder, båker, staker (”koster”), stenger, søyler, master, bøyer, lykter, fyr og lanterner er veimerkene langs Norges viktigste ferdselsåre - kystleia. Uten merkene hadde ikke leia vært farbar.
Sjømerkenes historie går langt tilbake. Steinvarder som seilmerker er omtalt i vikingtiden og mye tyder på at det har eksistert et merkesystem i middelalderen. Men det omfattende sjømerkesystemet vi kjenner i dag, ble bygd opp særlig fra ca. 1850 til noen tiår inn på 1900-tallet. Over 200 fyrstasjoner, 2000 lykter og lanterner og nær 13000 dagmerker ble etablert. Å trygge kysttrafikken var en viktig del av oppbyggingen av Norges infrastruktur.
I dag er de gamle sjømerkene under press. Automatisering av fyrlys har ført til avbemanning og begynnende forfall på fyrstasjonene, mens ny GPS-teknologi reduserer behovet for de tradisjonelle leimerkene. Riksantikvaren har ønsket å bevare et utvalg av både de gamle fyrstasjonene og andre eldre sjømerker. I 1995 kom den nasjonale verneplanen for fyrstasjoner. I 1997 ble det gjennomført en registrering av andre sjømerker i Aust-Agder, som utgangspunkt for verneplanarbeid på landsplan. Så langt er det ikke kommet noen verneplan for disse merketypene.
I større grad enn før har båtfolk fått forståelse av sjømerkene som kulturminner. Men det er på høy tid å rette oppmerksomheten mot denne delen av kystkulturen, da kunnskapen om en del av sjømerkene er i ferd med å forsvinne.
Sjømerkingens historie forteller om utvikling av nye merketyper, utprøving av nye materialer og energikilder. Utbyggingen av farleiene som sjømerkene markerer, forteller en mer omfattende historie: om sjøtransportens utvikling, om overgangen fra seil til damp og fra dag- til nattseiling. De gamle fartøyene er for en stor del borte, men «veien» ligger der. Gjennom sjømerkingen kan vi avlese næringsutvikling og bydannelser, og vi får innblikk i forsvarsstrategisk tankegang i tider da landet var truet av fiender.
Til denne løypa har vi plukket ut merker langs kystleia i Aust-Agder - altså mellom Ulvøysund og Gjernestangen. I tillegg til tekst og bilde er også kartkoordinater lagt inn som billedtekst til hvert merke. Slik kan båtfarende med GPS identifisere merkene på denne kulturhistoriske løypa gjennom Aust-Agders vakre skjærgård. Løypa starter ved Ulvøysund, helt vest i Aust-Agder, men brukere kan selvsagt velge å gå inn i løypa hvor det måtte passe. God tur!
Bilder og tekst er basert på boka "Sjømerkene - veivisere og kulturminner". Interesserte kan kjøpe boka ved henvendelse til Aust-Agder fylkeskommune, tlf 37 01 73 00.
Løypa er laget av Aust-Agder fylkeskommune i anledning Kulturminneåret 2009 og er utarbeidet av Roald Hanssen. Takk for god hjelp fra Kystverkets avdeling i Arendal.
Kulturminner
06192M Kjerringa
Posisjon: 58-06.31N 008-12.48E Støpejernsøyle med ”spyd” som toppmerke, etablert 1906.
02394M Stangholmen
Posisjon: 58-06.76N 008-12.29E Varde, sort med hvitt belte og viser, etablert 1882.
06043M Ulvøysund havn
Posisjon: 58-06.87N 008-12.29E Dagmerke bygd etter trefotsprinsippet ”duc d’albe”, etablert 1872.
01983M Ulvøy merke
Posisjon: 58-06.63N 008-12.74E Høy tremast med tønne og kors i toppen. Et av de statlige landkjenningsmerkene som ble satt opp i 1825.
Nibe varde
Posisjon: 58-07.28N 008-14.69E Varde, tørrmurt uten maling. Et privat merke, som har vært brukt av loser og fiskere på Nibe og Ramsøya. På 1920-tallet pleide folk på Nibe å sette ei tønne med brennende tjære på varden St. Hanskvelden.
069800 Svervikodden
Posisjon: 58-07.82N 008-15.08E, lyshøyde 8,00m Fyrlykt i jernhus, etablert 1897, nå med nettstrøm i kabel. Overettfyr med Nattviktangen lykt, viser leia gjennom Ramsøysund.
069900 Spaknesskjær
Posisjon: 58-07.93N 008-15.59E, lyshøyde 5,50m Fyrlykt i jernhus, etablert 1908 på toppen av varde fra 1888. Nå med nettstrøm i kabel.
02378M Nordre Spaknesskjær
Posisjon: 58-07.94N 008-15.50E Varde, firkantet, hvit og sort på to sider og hvit på to sider. Etablert 1876, som det første offentlige dagmerket i dette uryddige sundet. Siden kom varde på Store Spaknesskjær i 1888, som det i 1908 ble plassert en fyrlykt på toppen av.
069700 Nattviktangen
Posisjon: 58-08.04N 008-15.33E, lyshøyde 22,20m Fyrlykt i jernhus, etablert 1897. Nå med strøm i luftspenn. Overettfyr med Svervikodden fyrlykt, viser leia gjennom Ramsøysund.
02377M Lille Risholmskjær
Posisjon: 58-08.45N 008-16.43E Varde, murt og hvitmalt med viser. Etablert 1942
02375M Store Kvalsholmen
Posisjon: 58-08.63N 008-16.90E Varde, tørrmurt og sortmalt uten toppmerke, etablert 1890.
02376M Store Kvalsholmen 2
Posisjon: 58-08.67N 008-16.90E Båke av betong, etablert ca 1955. Fra 1907-1955 trebåke med samme form samme sted.
069200 Kvalsholmen
Posisjon: 58-08.67N 008-16.99E, lyshøyde 8,50m Fyrlykt i jernhus, nå med strøm fra solcellepanel. Etablert 1897. Overettfyr med fyrlykta på Nattviktangen.
069200 Kvalsholmbåen
Posisjon: 58-08.68N 008-16.76E, lyshøyde 8,30m Rundtlysende lanterne på jernbåke, etablert 1920. Nå med strøm fra solcellepanel. Fra 1888 til 1920 jernstang samme sted. Dette var første rundtlysende lanterne i fylket
02390M Grimsøy
Posisjon: 58-08.75N 008-15.26E Varde, murt rund hvitmalt med viser, etablert 1942. Ett av de siste merkene etablert i Blindleia, litt større og med noe annerledes form enn vardene fra 1870-årene.
02391M Steinsøy sørside
Posisjon: 58-08.87N 008-15.02E Varde, murt rundt sort med hvitt belte og viser, etablert 1942. Ett av de siste merkene etablert i Blindleia, litt større og med noe annerledes form enn vardene fra 1870-årene.
02392M Steinsøy vestside
Posisjon: 58-08.94N 008-14.80E Varde, murt rund sort med hvitt belte og viser, etablert 1942. Ett av de siste merkene etablert i Blindleia, litt større og med noe annerledes form enn vardene fra 1870-årene.
02389M Høyholmen
Posisjon: 58-09.67N 008-16.22E Varde, murt firkantet hvit med viser, etablert 1872.
Krigsmerke Kjeholmen
Posisjon: 58-09.54N 008-17.33E To jernstenger som fundament til merkeplate. Del av marinens hemmelige krigsmerkesystem.
02388M Aspholmskjæret
Posisjon: 58-10.02N 008-16.62E Varde, murt firkantet hvit med ”ballong” og viser av smijern. Etablert 1872.
02387M Store Haraldsholmen
Posisjon: 58-10.43N 008-16.83E Varde, murt firkantet hvit med ”ballong” og viser av smijern. Etablert 1872.
02386M Krossen 2
Posisjon: 58-10.78N 008-17.07E Varde, murt firkantet hvit med ”ballong” av smijern. Etablert 1896.
02385M Krossen 1
Posisjon: 58-10.78N 008-16.98E Varde, murt firkantet hvit med ”ballong” av smijern. Etablert 1872.
02384M Flesi (Spjodsteinen)
Posisjon: 58-11.64N 008-18.35E Varde, murt rund hvit med viser, etablert 1872, da ”Varde med Stang og Kule”.
02383M Nestangen
Posisjon: 58-12.15N 008-19.11E Varde, murt firkantet hvit med ”ballong” og viser av smijern. Etablert 1872.
02382M Grisøy
Posisjon: 58-12.51N 008-19.46E Varde, murt rund hvit med viser, etablert 1942. Ett av de siste merkene etablert i Blindleia, litt større og med litt annerledes form enn vardene fra 1870-årene.
02380M Karet
Posisjon: 58-13.51N 008-21.19E Varde, murt rund hvit med viser, etablert 1942. Ett av de siste merkene etablert i Blindleia, litt større og med litt annerledes form enn vardene fra 1870-årene.
02381M Sundholmen
Posisjon: 58-13.50N 008-21.21E Varde, murt rund hvit med viser, etablert 1942. Ett av de siste merkene etablert i Blindleia, litt større og med litt annerledes form enn vardene fra 1870-årene.
02379M Krossvikodden
Posisjon: 58-13.61N 008-21.44E Varde, murt firkantet hvit med ”ballong” og viser av smijern. Etablert 1872.
067700 Gullholmskjæret
Posisjon: 58-14.50N 008-23.09E, lyshøyde 4,70m Rundtlysende lanterne på jernstang, nå med strøm fra solcellepanel. Fra 1901 til 1968 jernstang samme sted, fra 1968 gassdrevet lanterne i ca. 30 år.
Saltholmen fyr
Posisjon: 58-13.89N 008-24.30E Fyrstasjon, etablert i 1882. Fra 1878 til 1882 varde samme sted.
067500 Saltholmen
Posisjon: 58-13.89N 008-24.30E, lyshøyde 13,00m. Fyrlykt i rundt aluminiumshus, nå med strøm fra solpanel. Viser innseilingen til Lillesand. Etablert i 1952 like inntil den nedlagte fyrstasjonen. Da var fyrstasjonen nedlagt og fyrlyset slått av.
06148M Bergsøy SV-pynt
Posisjon: 58-14.12N 008-24.94E Støpejernsøyle med krekse som toppmerke. Etablert 1898.
067300 Humlesund
Posisjon: 58-14.45N 008-25.26E, lyshøyde 7,50m Fyrlykt i jernhus, nå med strøm i luftspenn, etablert i 1900. Oljebu.
02431M Havsteinen
Posisjon: 58-14.27N 008-26.39E Varde, murt rund med hvite og sorte vertikale felt og viser. Etablert 1898.
02368M Bergkjerka
Posisjon: 58-14.42N 008-27.22E Varde, tørrmurt firkantet, sort med hvitt ”belte” og ”ballong” som toppmerke. Etablert 1879.
03012M Ålesøybåen
Posisjon: 58-15.25N 008-28.79E Støpejernsøyle med krekse som toppmerke, etablert 1877.
067000 Homborsundsleia
Posisjon: 58-15.59N 008-30.63E, lyshøyde 5,50m Fyrlykt, nå med kabelstrøm, oljebu. Etablert 1900, lokalt kalt ”Nilsine”.
02367M Skarveskjær
Posisjon: 58-15.54N 008-29.82E Varde, murt rund sort med hvite vertikale felt og viser. Etablert 1923.
066700 Sundholmen
Posisjon:58-15.59N 008-30.63E, lyshøyde 9,00m Fyrlykt med strøm fra solcellepanel. Etablert 1909, lokalt kalt ”Andrea”.
066600 Havnespynten
Posisjon: 58-15.54N 008-30.95E, lyshøyde 19,90m Fyrlykt på høy underbygning, med strøm fra solcellepanel. Etablert 1897, lokalt kalt ”Nellevine”.
02020M Havnespynten
Posisjon: 58-15.56N 008-03.95E Liten mast med ”ballong”, etablert 1863, viser innseilingen til Homborsund.
Homborsund mølle, fundament
Posisjon: 58-15.16N 008-31.13E Fundamentmur til møllebygning, satt opp i 1845 som sjømerke.
01973M Homborøy østpynt
Posisjon: 58-15.18N 008-31.47E Mast med tønne som toppmerke, etablert 1863, viser innseilingen til Homborsund.
066500 Homborsund fyr
Posisjon: 58-15.24N 008-31.77E, lyshøyde 22,30m Fyrstasjon, etablert 1879, nå automatisert og avfolket
02366M Lille Måkholmen
Posisjon: 58-15.77N 008-31.66E Varde, murt rund sort med viser. Etablert 1929.
02366M Prestholmen
Posisjon: 58-16.38N 008-32.20E Varde, murt rund sort med hvitt belte og viser. Etablert 1901.
065600 Bjorøya
Posisjon: 58-17.50N 008-33.35E, lyshøyde 19,70m. Fyrlykt med solpanel ved siden. Oljebu. Etablert 1895.
01977M Risholmen
Posisjon: 58-18.27N 008-34.65E Trebåke malt sort med hvit belte, tresidet. Etablert 1911. Fra 1863 til 1911 mast med tønne samme sted.
065200 Risholmen
Posisjon: 58-18.32N 008-34.67E, lyshøyde 8,00m. Rundtlysende lanterne på batteriskap, nå solpanel. Etablert 1949, da med aga-gass.
065100 Rivingen
Posisjon: 58-18.51N 008-34.99E, lyshøyde 12,00m Fyrlykt på underbygning, solcellepanel på taket. Erstattet fyrlyset fra 1926.
Rivingen fyr
Posisjon: 58-18.51N 008-34.99E Nedlagt fyrstasjon, tent i 1886 og lagt ned i 1926. Nå privat feriested.
064300 Galten
Posisjon: 58-18.66N 008-36.21E, lyshøyde 8,70m Rundtlysende lanterne på steinvarde, nå med strøm fra solcellepanel.
01976M Klauholmen
Posisjon: 58-18.39N 008-36.96E Tremast med viser. Markerer innløpet gjennom Klauholmgapet, sammen med tilsvarende merke på Sandholmen. Etablert i 1863, trolig mye eldre enn dette og brukt den gang losene hadde hovedansvaret for merking av innseilingene.
064200 Leiholmsund vestre
Posisjon: 58-18.95N 008-36.15E, lyshøyde 3,0 m Fyrlykt på Saleskjær, overettfyr etablert i 1895. 8-kantet jernhus på stativ, nå med strøm fra solcellepanel.
02358M Saleskjær
Posisjon: 58-18.97N 008-36.16E Varde, etablert i 1882. Murt, rund sort med hvite vertikale felt og viser
02357M Lilleskjær
Posisjon: 58-18.99N 008-36.35E Varde, etablert 1892. Murt, rund sort og hvit med viser.
064100 Leiholmsund østre
Posisjon: 58-19.15N 008-36.64E, lyshøyde 8,0 m Fyrlykt i 8-kantet jernhus på stativ. Overettfyr. Etablert 1893, montert på et høyt trestativ, som etter hvert er skiftet ut med ulike jernstativ. Nå med strøm fra solcellepanel. Oljebu.
07529M Svartskjær
Posisjon: 58-19.61N 008-37.27E Varde, murt rund sort med hvitt belte. Etablert 1882, nybygd 1986.
063800 Hesnessund vestre
Posisjon: 58-20.16N 008-38.48E, lyshøyde 12,00m Fyrlykt med snøskjerm, strøm i kabel. Etablert 1895.
063500 Hesnessund østre
Posisjon: 58-20.55N 008-39.17E, lyshøyde 3,80m Fyrlykt med snøskjerm, strøm i luftspenn. Etablert 1895.
063200 Hesnes nedre
Posisjon: 58-20.61N 008-39.86E, lyshøyde 5,50m Fyrlykt overettfyr med snøskjerm, etablert 1905. Nå med strøm i kabel
063300 Hesnes øvre
Posisjon: 58-20.53N 008-39.68E, lyshøyde 15,50m Fyrlykt overettfyr med snøskjerm, etablert 1905. Nå med strøm i kabel. Oljebu.
02354M Hesnes merke
Posisjon: 58-20.24N 008-40.77E Trebåke etablert 1825, flyttet til nåværende lokalitet 1833. Innseilingsmerke til Hesnes uthavn.
02352M Hellene
Posisjon: 58-20.93N 008-39.81E Varde, etablert 1876. Tørrmurt firkantet, hvit med sorte vertikale felt og viser.
063100 Fevik
Posisjon: 58-22.14N 008-40.15E, lyshøyde 9,50m Fyrlykt med strøm i luftspenn. Oljebu. Etablert 1902.
063000 Spærholmen
Posisjon:58-23.00N 008-44.54E, lyshøyde 9,00m Fyrlykt i jernhus, nå med strøm fra solcellepanel. Oljebu. Etablert 1895.
02351M Svartskjær
Posisjon: 58-23.27N 008-44.71E Varde, murt rund sort med hvitt belte og viser. Etablert 1876.
061400 Torungen fyr
Posisjon: 58-23.76N 008-47.81E, lyshøyde 43,30m Fyrstasjon, opprettet 1844, nå avbemannet og automatisert.
Lille Torungen fyr
Posisjon: 58-24.73N 008-47.49E Tidligere fyrstasjon, nedlagt 1914, nå tatt vare på av venneforening.
061500 Lille Torungen
Posisjon: 58-24.65N 008-47.62E, lyshøyde 9,00m. Fyrlykt på jernstativ, nettstrøm i kabel, oljebu. Etablert 1914. Denne lykta ble etablert da fyrstasjonen på Lille Torungen ble slukket og nedlagt i 1914.
061600 Merdø
Posisjon: 58-25.42N 008-47.48E, lyshøyde 5,00m Fyrlykt i jernhus, nå med strøm i luftspenn. Etablert 1894.
07516M Merdørenna V
Posisjon: 58-25.67N 008-47.37E Trebåke (hvit grind) i overettsystem med Merdørenna Ø. Etablert1876. Fra 1874 til 1876 tremast samme sted. Disse to båkene virker som overettmerker og viser innseilingen til Merdø havn fra øst.
07515M Merdørenna Ø
Posisjon: 58-25.68N 008-47.60E Sort og hvit trebåke i overettsystem med Merdørenna V. Etablert1876. Fra 1874 til 1876 tremast samme sted. Disse to båkene virker som overettmerker og viser innseilingen til Merdø havn fra øst.
062200 Håholmbåen
Posisjon: 58-25.96N 008-47.17E, lyshøyde 10,20m. Rundtlysende lanterne på jernbåke, etablert 1971. Nå med strøm fra solcellepanel.
061700 Sandvigodden
Posisjon: 58-26.17N 008-46.98E, lyshøyde 17,00m Fyrlykt på høy underbygning, etablert 1934. Strøm i luftspenn. Denne fyrlykta skulle erstatte lyset på Sandvigodden fyr, da dette ble nedlagt i 1934. Derfor ble det montert på en usedvanlig høy underbygning.
062400 Galten
Posisjon: 58-26.98N 008-46.62E, lyshøyde 5,70m. Rundtlysende lanterne på jernstang, nå med strøm fra solcellepanel. Etablert 1937.
062300 Lille Skottholmen
Posisjon: 58-26.98N 008-46.73E, lyshøyde 6,80m. Rundtlysende lanterne på jernstativ, etablert 1956.
061300 Tromøysund
Posisjon: 58-28.21N 008-49.38E, lyshøyde 3,50m. Fyrlykt, nå med strøm i luftspenn. Etablert 1905.
061200 Frisøy
Posisjon: 58-29.61N 008-52.36E, lyshøyde 6,50m. Fyrlykt i jernhus, nå med strøm i kabel.
06160M Narestø
Posisjon: 58-31.38N 008-56.40E Kanon som markering av grunne og som fortøyningsanordning, etablert 1872.
060700 Skinnfelltangen
Posisjon: 58-31.08N 008-56.71E, lyshøyde 19,00m. Fyrlykt i jernhus, med snøskjerm og strøm i luftspenn. Etablert 1887.
060400 Gitmertangen øvre søndre
Posisjon: 58-30.62N 008-56.74E, lyshøyde 26,30m. Fyrlykt i trehus, overettfyr med snøskjerm og strøm i luftspenn, etablert 1897.
060600 Gitmertangen øvre nordre
Posisjon: 58-30.65N 008-56.70E, lyshøyde 20,80m Fyrlykt i jernhus, overettfyr med strøm i luftspenn, etablert 1897. Oljebu.
060500 Gitmertangen nedre
Posisjon: 58-30.72N 008-56.90E, lyshøyde 9,00m. Fyrlykt i jernhus, overettfyr på stativ med snøskjerm og strøm i luftspenn. Etablert 1897.
02345M Søre Måkeholmen
Posisjon: 58.31.33N 008-57.81E Varde, murt rund sortmalt uten toppmerke. Etablert 1911.
02922M Vestre Romlingsbåen
Posisjon: 58-31.38N 008-58.29E Støpejernsøyle med spyd i toppen. Etablert 1879.
02346M Bonden
Posisjon: 58-31.36N 008-59.12E. Varde tørrmurt, gulmalt i halvmåneform, etablert i 1845
060000 Bonden
Posisjon: 58-31.36N 008-59.13E, lyshøyde 14,00m. Fyrlykt i jernhus på jernstativ, nå med strøm fra solcellepanel. Etablert 1924.
058400 Rendeskjær
Posisjon: 58-32.15N 008-59.19E, lyshøyde 10,70m. Rundtlysende lanterne montert 1935 på toppen av varde med hvitt kors, etablert i 1882. Nå med strøm fra solcellepanel.
06231M Møkkalasset fyr
Posisjon: 58-32.43N 009-00.19E Nedlagt fyrstasjon. Opprettet 1888, avbemannet og nedlagt 1946, nå dagmerke.
058000 Kilsund
Posisjon: 58-33.02N 008-59.53E, lyshøyde 8,50m. Fyrlykt i aluminiumshus, nå med strøm i luftspenn. Etablert 1888, fra dette året til 1961 i trehus.
058200 Tverrdalsøy
Posisjon: 58-33.36N 009-00.08E, lyshøyde 4,00m. Fyrlykt i jernhus, overettfyr på jernstativ, nå med strøm fra solcellepanel. Oljebu. Etablert 1897.
058300 Oksefjorden
Posisjon: 58-33.64N 009-00.25E, lyshøyde 9,00m. Fyrlykt i jernhus, overettfyr nå med strøm fra solcellepanel. Etablert 1888, i trehus 1888-1900.
02344M Østre Sandskjær
Posisjon: 58-33.84N 009-02.04E Varde, firkantet med sorte og hvite vertikale felt og uten toppmerke. Etablert 1877.
057600 Havefjorden
Posisjon: 58-34.89N 009-01.68E, lyshøyde 4,50m. Fyrlykt i jernhus, nå med solcellepanel. Etablert 1918.
02342M Fugløy vestkant
Posisjon: 58-34.54N 009-02.32E Varde, tørrmurt rund sort med hvitt belte, etablert 1888. Dette merket fungerte som innseilingshjelp og ”formerke” for den store varden på Borøya som kalles Bjørka.
02341M Fugløy østkant
Posisjon: 58-34.66N 009-02.61E Varde, tørrmurt rund sort med hvitt belte, etablert 1888. Dette merket fungerte som innseilingshjelp og ”formerke” for den store varden på Borøya som kalles Bjørka.
Krigsmerke Fugløy vest
Posisjon : 58-34.56N 009-02.36E. Krigsmerke, to jernstenger som fundament for plate.
Krigsmerke Fugløy øst
Posisjon : 58-34.61N 009-02.54E. Krigsmerke, to jernstenger som fundament for plate.
02042M Bjørka
Posisjon: 58-35.24N 009.01.15E Varde, tørrmurt rund sort med hvitt vertikalt felt. Etablert 1888.
01996M Sandøy
Posisjon: 58-35.96N 009-04.53E Trebåke fra 1825, smalt tårn lokalt kalt ”Sandøykjerka”.
057300 Gjessøyskjær
Posisjon: 58-36.30N 009-02.56E, lyshøyde 3,00m. Fyrlykt i jernhus, nå med solcellepanel på taket. Etablert 1913. 1911-1913: Trebåke samme sted.
02340M Bastholmen
Posisjon: 58-36.28N 009-02.64E Varde, støpt firkantet med metallplate som reflekterer lyset fra fyrlykta på Gjessøyskjær. Etablert 1942.
056900 Ruholmen
Posisjon: 58-37.20N 009-04.16E, lyshøyde 3,00m. Fyrlykt i jernhus fra S. H. Lundh & Co i Oslo, nå med solcellepanel på taket. Etablert 1912.
056800 Tøkersfjell
Posisjon: 58-38.28N 009-06.53E, lyshøyde 21,40m. Fyrlykt i jernhus, overettfyr nå med strøm i luftspenn. Etablert 1898.
056700 Brenningsholmen
Posisjon: 58-38.40N 009-07.19E, lyshøyde 11,40m. Fyrlykt, overettfyr nå med strøm i kabel. Etablert 1898. Oljebu.
Krigsmerke Rotaheia ved Gjeving
Posisjon: 58-38.02N 009-08.20E. Krigsmerke, to stenger som fundament til plater.
Krigsmerke Bergøya ved Gjeving
Posisjon: 58-39.34N 009-08.19E. Krigsmerke, to stenger som fundament til plater.
056600 Lyngør fyr
Posisjon: 58-38.15N 009-08.90E, lyshøyde 21,30m. Fyrstasjon, opprettet 1879, nå avbemannet og automatisert.
056500 Lyngør, Terneskjær
Posisjon: 58-38.54N 009-09.10E, lyshøyde 6,50m. Fyrlykt i jernhus på jernstativ, nå med strøm fra solcellepanel. Etablert 1920.
01998M Gjevingstangholmen
Posisjon: 58-38.71N 009-10.19E Trebåke: trekantet pyramide, etablert 1878.
02336M Lille Snerte
Posisjon: 58-38.93N 009-16.20E. Varde, murt rund sort med hvitt belte og viser, etablert 1878.
02335M Store Sildeskjær
Posisjon: 58-39.81N 009-12.20E Varde, murt rund sort uten toppmerke. Etablert i 1887 og viser dette skjæret utenfor Sild.
054600 Store Furuøya
Posisjon: 58-41.94N 009-13.03E, lyshøyde 13,00m. Fyrlykt i jernhus, nå med strøm i luftspenn. Oljebu. Etablert 1920.
054500 Stangholmen
Posisjon: 58-42.57N 009-14.60E, lyshøyde 9,00m. Fyrlykt i plasthus på betongsøyle, nå med strøm i kabel. Etablert 1959, da fyrstasjonen ble avbemannet og nedlagt.
Stangholmen fyr
Posisjon: 58-42.57N 009-14.60E Nedlagt fyrstasjon. Opprettet i 1855 og avbemannet og nedlagt i 1959.
055000 Bjørnskjær
Posisjon: 58-42.63N 009-14.12E, lyshøyde 8,50m. Fyrlykt i jernhus på underbygning, nå med strøm i kabel. Etablert 1929.
02334M Lyngholmen
Posisjon: 58-42.92N 009-15.35E Varde, murt rund sort med ”tønne” som toppmerke. Etablert 1892.
Risørflekken
Posisjon: 58-43.39N 009-14.40E. Hvitmalt flekk på fjellet, trolig det eldste sjømerket i Aust-Agder som fremdeles er i bruk og jevnlig vedlikeholdes.
055400 Midtskjær
Posisjon: 58-43.38N 009-14.86E, lyshøyde 3,80m. Fyrlykt i jernhus, nå med strøm i kabel. Etablert 1910.
055900 Skomakerskjæret
Posisjon: 58-43.46N 009-14.81E, lyshøyde 5,00m. Rundtlysende lanterne på jernstang. Etablert 1957. Blant de aller enkleste lanternene i fylket.
056000 Buviksugga
Posisjon: 58-43.78N 009-14.92E, lyshøyde 7,00m. Rundtlysende lanterne, etablert 1979 på toppen av varde fra 1898. Nå med strøm fra solcellepanel.
02332 Kattholmen
Posisjon: 58-44.58N 009-18.55E Varde rund murt med hvite og sorte vertikale felt og uten toppmerke. Etablert 1878.
01969M Stangholmen
Posisjon: 58-44.58N 009-19.49E Trebåke, trekantet pyramide sort og hvit. Etablert 1882.
054300 Grønnholmskjær
Posisjon: 58-44.65N 009-19.41E, lyshøyde 6,80m. Fyrlykt på jernstativ, nå med strøm fra solcellepanel på taket. Etablert 1900.
Kart Høvåg
På dette kartet finner du utvalgte sjømerker i området fra Ulvøysund til Kjøpmannsvik. Løypa følger kystleia, passerer gjennom Gamle Hellesund og følger så Blindleia mot Lillesand havn. Farvannet er stedvis uryddig, med krav til tett merking. Særegent for dette området er de mange vardene. Særlig de små hvite vardene gjennom Blindleia, mange av dem reist i 1870-årene, er lett kjennelige og spesielle for dette området.
Kart Lillesand
På dette kartet følger du løypa i østre del av Blindleia, gjennom Sundet der det tidligere gikk ferge mellom fastlandet og Justøya, og ut mot Saltholmen fyr og østre del av Lillesand-skjærgården. Deretter inn i Grimstad kommune og den gamle uthavna ved Homborsund. I dette området finner du to fyrstasjoner, støpejernsøyler og eldre merketyper som master med tønne som toppmerke.
Kart Grimstad
På dette kartet følger du løypa gjennom skjærgården i Grimstad. Her finner du alle typer merker med stor variasjon og tidsdybde. Blant de mest kjente er den nedlagte fyrstasjonen på Rivingen og 1825-merket på Kallen, Valøyene. Løypa følger kystleia, som ikke overraskende går gjennom Leiholmsundet. I dette området finnes også en rekke andre historisk interessante merker, som ikke er tatt med i denne løypa. Så du kan godt stoppe opp her og observere spennende gamle merker for innseilingene som seilskutene brukte.
Kart Arendal
På dette kartet følger du løypa forbi de tre historiske fyrene som viste vei inn til den viktige Arendal havn: Store og Lille Torungen samt Sandvigodden. I dag er det bare fyret på Store Torungen som er i funksjon. Så går løypa videre inn det trange Galtesundet og passerer lanterna på Galten før den svinger østover det lange Tromøysundet.
Kart Kilsund
På dette kartet følger du løypa fra Tromøy østende til grensa mot Tvedestrand. Lyktesystemet på Gitmertangen er spesielt, og det er ikke for ingenting at området ved innseilingen til Narestø og Tromøysund er tett merket. Det er et vanskelig farvann der det har vært en rekke forlis, bl.a. slaveskipet Fredensborg, som gikk på land på Gitmertangen i 1768. I dette området finner du også den nedlagte fyrstasjonen på Møkkalasset.
Kart Lyngør
På dette kartet følger du løypa forbi gamle uthavner ved Sandøya, Askerøya og Lyngør. Her finnes rester av marinens gamle krigsmerkesystem, ett av 1825-merkene som kalles Sandøytårnet, og Lyngør fyrstasjon, som ble opprettet i 1879 og fremdeles er i drift. En rekke små fyrlykter viser kystleia, som er godt skjermet fra åpent hav av de store øyene i området.
Kart Risør
På dette kartet følger du løypa gjennom Risør-skjærgården mot Gjernestangen og grensa til Kragerø og Telemark. Fyrstasjonen på Stangholmen ble lagt ned i 1959, men brukes i dag til andre ting enn fyrlys. I dette området finner du flere av de gamle støpejernsøylene. Men aller mest kjent av merkene ved Risør er nok ”Bleket”, eller Risørflekken, som ligger meidt i byen og har vært brukt som innseilingsmerke i mange hundre år.
De eldste merkene
Landkjenningene er faste punkter som følger sjøfarten fra de tidligste tider og helt fram til i dag. Gjenkjennelige fjellformasjoner inntil flere mil fra kysten er gjengitt i hollandske losbøker og sjøkart fra 1500-tallet. Homborsunds fall, Imenessalen, Jomåsknutene (Tromlingene) og Hovdefjell kunne identifiseres mange mil ute i havet og var gode holdepunkter for skuter på vei mot havner i Aust-Agder.
Fyrstasjonene i Aust-Agder
Det første fyr i landet ble satt opp på Lindesnes i 1655. Det var et enkelt kullblussfyr som ble slukket allerede året etter. Den videre fyrutbyggingen på 1700-tallet gikk tregt.
Merker med lys
Innføringen av den lille fyrlykta regnes blant de viktigste begivenheter i fyrvesenets historie. En slik lykt montert inne i en liten «kiosk» av tre eller støpejern var rimelig å sette opp, og en fisker kunne passe den. Brennstoffet ble lagret i en bu like ved lyktehuset.
Varder
Vardene er blant de vanligste dagmerkene i kystleia. De synes godt på avstand, og er ofte plassert på en topp i terrenget, godt synlig mot himmelen bak.
Støpejernsøyler
Noen få av de gamle støpejernsøylene finner vi fremdeles i kystleia. Søylene er tykkere og bedre synlig enn jernstengene, men av praktiske årsaker var det vanskelig å sette dem opp på undervannsskjær.
Master og båker
Ved mange av innseilingene til de gamle uthavnene, står fremdeles mastetypen som i gammel tid ble benevnet som ”Stang med Tværtræ” eller ”Stang med Tønde”.
Marinens krigsmerker
Under en registrering av sjømerkene i 1997 ble det avdekket rester av marinens gamle krigsmerkesystem i kommunene Tvedestrand, Grimstad og Lillesand.
