Grønnsaker som ikke setter frø
Hos Bioforsk Øst Landvik i Grimstad finnes samlinger av bær og av vegetativt formerte grønnsaker, dvs. planter som ikke produserer frø som kan lagres i en genbank for frø.
Gamle genotyper av sjalottløk er et av grønnsakslagene som bevares hos Bioforsk i Grimstad. Foto: Åsmund Asdal
Rabarbra blomstrer rikt, men setter ikke frø i Norge. derfor må rabarbrasorter bevares som levende planter. Foto: Åsmund Asdal
Det finnes mange sjeldne og truede såkalte småarter av bjørnebær i Sørøst-Norge. Endel av disse er bevart hos Bioforsk. Foto: Åsmund Asdal
De grønnsakslagene som ikke setter frø, og som dermed ikke kan bevares i en frøgenbank, er jordskokk, rabarbra, sjalottløk og pepperrot. På 90-tallet gjennomførte Nordisk genbank (nå Nordisk genressurssenter) kartlegging og innsamling av landsorter og genotyper av disse grønnsakslagene i alle nordiske land.
Det som ble funnet og samlet inn i Norge ble plassert i såkalt feltgenbank eller klonarkiv hos Bioforsk i Grimstad. Plantene i samlingene er samlet inn fra hele landet. Selv om disse planteslagene ikke setter frø og en skulle tro at den genetiske variasjonen var mindre enn i frøformerte arter så er det stor variasjon mellom genotypene som er samlet inn.
Et av klenodiene er den 'melbostadske rabarbra' som er omtalt i en bok av Chr. Hammer på slutten av 1700-tallet.
Av bær er det etablert samlinger av bjørnebærarter og av viltvoksende rips. I de varmeste strøk av Norge, rundt Oslofjorden og nedover Sørlandskysten finnes mange såkalte smårarter av bjørnebær som er svært sjeldne og delvis truet. Bjørnebær er en apomiktisk art som kan sette frø uten kjønnet foremering, og dermed dannes lett nye arter. Flere av disse artene er kjent fra bare et eller et par voksesteder.
På 80-tallet ble det også samlet inn ville typer av rips fra deler av Sør-Norge. Flere av disse har interessante egenskaper som kanskje kan utnyttes, f.eks. røde blomster eller høyt innhold av C-vitaminer eller antioksidanter. En av typene som er funnet gir også større avling enn de sortene som dyrkes i dag.
Flere av samlingene er undersøkt nærmere med tanke på ulike egenskaper og bruksområder. Spesielt har Bioforsk arbeidet mye med jordskokk, som er en sunn grønnsak med mange muligheter.
