Preståsen - på tur i oldtidshistorien
Spennende natur
Bjørkedalsbekken/Herregårdsbekken som renner gjennom området, danner er interessant løp med meandersvinger og tydelige terrasser etter å ha gravd seg ned i sand/siltmassene, lagt der av isbreen ved siste istid. Bekken er en viktig gyteplass for ørret og danner en dyp dal med elvesvinger i bunnen der også bever har funnet et matfat i villmarka langs bekken.
Geologien er spennende med overgang fra avsetningsbergarter (ringeriksandstein) til vulkanske dypbergarter (larvikitt). De bratte skrentene på Presteåsen er skapt av den harde sandsteinen.
Presteåsen er opparbeidet med en rekke stier, og den fremtidige kyststi vil passere området.
I middelalderen lå det gamle, norske adelssetet Birkevoll ved bunnen av fjorden. Derfor navnet Herregårdstrand/-bekken. Eikeskogen rundt Eidanger prestegård er foreslått som naturfredningsområde ved siden av det vakre kulturlandskapet rundt prestegården. Gården ble lagt her i 1521.
Mange oldtidsminner.
Det er gjort flintfunn fra en rekke steinalderboplasser i furulundene i åsen. Små rester av bygdeborgsmur på de to stedene der en kan komme opp på toppen, kan sees av et trenet øye. I området ved åsens fot går flere godt markerte hulveier, og det finnes flere gravhauger fra jernalder langs stien. En interessant steinsetting ligger nær en registrert oldtidsvei som også inngår i kulturminnestien. Steinsettingen kan være en grav, men i Sverige kaller man slike ringer for domarringer, altså stedet hvor dommer ble avsagt. Det er det kanskje ikke belegg for å kunne si har foregått her, men godt mulig kan det ha vært en kultplass der seremonielle handlinger har vært utført.
Nyere historie.
Herregårdsnavnet kommer av det store godset Birkevold som var eiet i middelalderen av kjente norske adelsslekter. Gården mener lokalhistorikerne har ligget der campingplassen er i dag, og annekset Lillegården (gårdsnr. 1 i Porsgrunn) kan fortsatt sees i området mot øst og i liene under E18 mot Vestfold. E18 eller sørlandske hovedvei finnes i 4 utgaver, med røtter fra sist på 1700-tallet, i bakkene opp mot Lanner.
Veihistorie finnes også nord i Presteåsen-området. Her ligger brufundamentene ved Herregårdsbekken og veirestene etter Postveien/Kongeveien til Sørlandet. Den aller første ble bygget ca 1790 fra Larvik og videre mot Brevik. Brua ble oppgradert og gjort bredere for større hestekjøretøyer i 1854. Det er disse fundamentene vi ser i dag.
Kulturminnestien starter fra parkering Telemarksporten v/rasteplassen i innkjøringen mot forretningssenteret.
Kulturminner
1. Moheim
Her lå flere gravhauger, og en flott hulvei som var en av innfallsportene mot Telemark, slik dagens moderne riksvei 36 også er.
4. Steinsettingen
Den mystiske steinringen ligger på sandjord og var omgitt av skog plantet i nyere tid. Det sees også rester av ytterligere en ring. Denne er ikke komplett, men kan det ha vært en dobbeltring her? Det en sjeldenhet.
5. Gravhauger og hulveier
Langs stien ligger flere små gravhauger, og ute på sletten finnes flere markerte hulveier som skjærer seg gjennom landskapet. De ender ved skråningen mot Herregårdsbekken, hvor det engang har vært vadested.
6. Eidanger prestegård
Den gamle gård er omgitt av vakker kulturmark og store trær. Helt syd i innmarka ligger et større gravfelt. Prestealleens trær er fredet.
7. Presteåsen
Åsen har vært bygdeborg og ligger svært markert innest i Eidangerfjorden. En flott utsikt og trivelig rasteplass på toppen.
