Torpo stavkirke
I 1880 begynte man å rive Torpo stavkirke, fordi man bygget den nye, hvitmalte kirken vi ser ved siden av. De rakk å rive koret, før Fortidsminneforeningen grep inn og kjøpte skipet som står igjen. Denne stavkirken kan dateres til slutten av 1100-tallet (tømmeret ble hugget i 1192), og er dermed den eldste bygningen i Hallingdal. Men det er funnet spor etter en kirke som kan ha vært fra slutten av 1000-tallet.
Torpo stavkirke foto: Fortidsminneforeningen
Stavkirken har ”hevet midtrom”, og er derfor av ”borgundtypen”.
Det koret som ble revet i 1880 var like bredt som skipet, og selv om alderen er usikker, tror vi at dette koret var etterreformatorisk. Det er nemlig spor etter et smalere kor, slik som var vanlig i disse stavkirkene.
Kirken var viet til St. Margareta, en av de sentrale helgenene i den katolske kirken. Margareta var blant annet skytshelgen for bønder, hushjelper, fødende og ammende kvinner.
Kirken har to utskårne praktportaler. Ved første øyekast ser motivet på slike portaler ganske kaotisk ut, men alle slike portaler har noen fellestrekk i komposisjonen: Nederst på hver vange er det et dyrehode som spyr ut ranker som slynger seg oppover vangene. Øverst er det to store, motstilte drager, med kroppene nedover vangene, og vingene opp mot hvert hjørne. Disse to jager en mindre, midtstilt drage som ser ut som om den prøver å rømme ned i døråpningen.
Motivene kan tolkes på mange måter! At vi finner disse dyrene på portalen, kan være en markering av at vi trer inn fra verdens ondskap til det hellige kirkerommet med Guds nærvær. Men det er også mulig at motivene er mer ment som ren dekor; en billedtradisjon som ble hentet fra stormennenes hus og gårder. Ormer, drager, løver og fabeldyr var vanlige motiver over hele Europa, både på kirker og på profane hus.
Den største skatten i Torpo – ved siden av bygningen selv – er den bemalte himlingen eller baldakinen over det som i middelalderen var et lektorium (dvs. et galleri hvor man leste opp bibeltekster). Det er ganske sjeldent at så store billedprogrammer fra middelalderen er bevart ute i kirkene våre.
På fondveggen ser vi en korsfestelses-scene – men selve den korsfestede
mangler. Vi tror at det har stått et alter oppe på lektoriet, og at det har stått et utskåret krusifiks på dette alteret, og dermed foran denne veggen. Nærmest korset står da Johannes og Maria, med tydelige sørgegester. Disse flankeres igjen av de to allegoriske kvinnefigurene Ecclesia til venstre (som betyr, og symboliserer Kirken), og Synagoga (som symboliserer jødedommen) til høyre.
Midt i himlingen ser vi den tronende Kristus omgitt av ”de fire livsvesener”, som symboliserer de fire evangelistene. I de to flankerende feltene sitter de 12 apostlene. Nederst på hver side er to felt som illustrerer helgenlegendene om St. Margareta.
