Tautra kloster
Tautra, er ei flat øy preget av godt lokalklima og varmekjær vegetasjon, et rikt fugleliv og jordbruk med hovedvekt på grønnsakdyrking. Klosteret ble bygd etter at det ble grunnlagt i 1207 av cisterciensermunker fra Lysekloster ved Bergen. Det var i drift frem til reformasjonen i 1537.
Ruinen etter klosterkirken på Tautra sett fra sørøst. foto: Fortidsminneforeningen
Tautra kloster var et cistercienserkloster som ble nedlagt i 1537, da klostervesenet ble avskaffet i Danmark og Norge i forbindelse med reformasjonen. Klosteret hadde da lenge lidd under dårlig ledelse og påvirkning av politisk uro.
Cisterciensernes ordensregler krevde at dagen skulle deles i tre, arbeid, gudsdyrking og hvile, som ble avbrutt av messer og tidebønner. Livet i klosteret var preget av dette. Denne ordenens munker var kjent som dyktige jordbrukere og hagedyrkere, noe som floraen på Tautra ennå viser spor av.
Gamle fortegnelser viser at klosteret drev fiske i den fiskerike fjorden, og gårdsbruk med stor husdyrbesetning som det lå godt til rette for med det gode lokalklimaet. Oversikt over matbeholdningene viser at munkene levde godt. Det finnes ellers opplysninger som viser omfattende handel med salg av klosterets overskudd av produkter. Klosteret hadde også snekkerverksted og smie, og utstyr for glassmester.Ruinen er restene av klosterkirken, som var et mektig byggverk med utvendige mål 36,5 x 13,5 m, og en antatt mønehøyde på ca.14 m. Anlegget ble etter hvert sterkt ødelagt og redusert, ved at det ble brukt som steinbrudd for fjøsmurer og festningsbygging i Trondheim.
I 1879 ble det foretatt utgravinger sør for kirken. Det ble funnet spor av trebygninger bygd omkring en klostergård. Øst og sydøst for disse ble det funnet fundamenter for store steinbygninger.
I 1846 ble det som var igjen av ruinene kjøpt av cand. theol. Jacob von der Lippe Hansen, og gitt til Fortidsminneforeningen som var blitt stiftet i 1844. Tautra kloster ble slik Fortidsminneforeningens første eiendom. Klosterruinen forvaltes av Den trønderske avdeling.
Ruinen er tilgjengelig for publikum døgnet rundt hele året igjennom.
Litteratur:
Hans Emil Lidèn 1969: Tautra klosterruin på Frosta. Fortidsminneforeningens årbok 1969, s. 114 – 117.
Øystein Ekroll 2003: Munkeby-Tautra. Cisterciensernes klosterruiner i Trøndelag. Foretidsminneforeningen, Den trønderske avdeling. (Heftet kan kjøpes på Klostergården, ved siden av ruinen, eller bestilles fra avdelingen ved å sende mail hit: Den trønderske avdeling.
Alf Tore Hommedal 1994, Tautra kloster, i: En reise gjennom norsk byggekunst. Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år.Utgitt av Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, red. Terje Forseth.
