Stordal gamle kirke
Så lenge det har vært bygget kirker i Norge, har sognekirken med et rektangulært skip, og et smalere, tilnærmet kvadratisk kor vært den vanligste. Etter reformasjonen, særlig på 16- og 1700-tallet, innførte man også andre rom- og bygningsformer i kirkearkitekturen, hvor kanskje korskirken er den vanligste. •En av grunnene til dette, kunne være vektleggingen av forkynnelse gjennom prekenen, i motsetning til den katolske tidens messefeiring, hvor kirkens ritualer var det viktigste. Kirkene etter reformasjonen skulle være forsamlingslokaler, hvor alle skulle ha utsyn til – og ikke minst være i stand til å høre – presten. •Men i tillegg kom også nye ”moteretninger” inn i arkitekturen.”Sentralkirken”, som en motsetning til de langstrakte kirkerommene, kommer inn i renessansens Europa. Dette videreføres i barokken, da også med andre former for sentralplaner, som for eksempel ovale grunnplaner. Stordal kirke har litt av alt dette!
Stordal gamle kirke
Delvis ser vi vektleggingen av sentralkirkeformen, med det åttekantede skipet, særlig tydelig i eksteriøret med det dominerende, himmelstrebende tårnet. Åttekanten er litt langstrakt, slik at den tenderer mot barokkens ovale grunnform. Men samtidig har kirken bevart noe av tidligere tiders fokus på en lengdeakse, i og med at koret finnes som en egen, kvadratisk bygningsdel. Det noe mindre våpenhuset understreker denne lengdevirkningen.
· Kirken er bygget i 1789.
· På andre halvdel av 1800-tallet begynte vi å bli flinkere til å ta vare på de få gjenværende stavkirkene i landet, og Fortidsminneforeningen overtok flere av dem, bl.a. Kvernes og Rødven her i Møre og Romsdal. Men det tok enda noen år før man forsto viktigheten av å ta vare på de andre gamle kirkene. Fortidsminneforeningen overtok flere av disse kirkene på begynnelsen av 1900-tallet, og Stordal er en av disse – den kom i foreningens eie i 1908.
· Det mest iøynefallende med kirken, er den malte utsmykningen i interiøret, som har gitt den navnet ”Rosekirka”.
