Rødven stavkirke
Når vi ser denne kirken utenfra, er det kanskje ikke alle som gjenkjenner den som en typisk stavkirke. Den har ingen utstikkende dragehoder; ingen svalganger, arker og ”tak-over-tak”-oppbygging. Det vitner om at stavkirkene våre kan se ganske forskjellige ut – det er den bærende konstruksjonen som avgjør om det er en stavkirke eller ikke! Rødven og Kvernes stavkirker er representanter for en type stavkirker vi kaller ”Møre-typen”, og er noe annerledes enn de mest kjente stavkirkene som Borgund, Hopperstad, Gol og Heddal. Mens de andre stavkirkene er varianter over en ”rammekonstruksjon” med fire hjørnestaver som bærer hele konstruksjonen, så er Rødven og Kvernes mer beslektet med det vi kaller ”grindkonstruksjoner”: De har parvise mellomstaver i langveggene, og tverrgående ”beter” (bjelker på tvers av kirkerommet).
Rødven stavkirke
Dette kan skape langstrakte kirkerom. De største stavkirkene vi vet om – to domkirker på Island – var av denne typen.
· Stabiliteten i denne konstruksjonen er mindre enn i en rammekonstruksjon. Det ser vi ved at konstruksjonen støttes utvendig av karakteristiske ”skorder”. Vi vet ikke om disse har tilhørt den opprinnelige konstruksjonen, eller om de er satt til senere.
· ”Møre-typens” stavkirker er datert noe senere enn for eksempel Urnes og Borgund. Mens de sistnevnte ble oppført på 1100-tallet, er Rødven og Kvernes fra henholdsvis 12- og 1300-tallet. Men det er ikke dermed sikkert at denne typen kirker er yngre; kanskje har den røtter i en lokal byggeskikk som strekker seg lenger tilbake i tid. Dette er spennende spørsmål som det til nå ikke er forsket så mye på!
· Rødven er altså fra 1200-tallet, men er tilsynelatende satt sammen av bygningsdeler fra flere stavbygg – uten at vi ennå helt forstår sammenhengen.
· Opprinnelig har kirken hatt en ganske tradisjonell sognekirkeform, med et rektangulært skip og et smalere, tilnærmet kvadratisk kor mot øst. Omkring år 1600 ble det gamle koret revet, og erstattet med et nytt kor i samme bredde som skipet. Innvendig kan vi se restene av det gamle koret i form av to staver i skipets østvegg, som opprinnelig har tatt opp korets nord- og sørvegg.
· Kirken har opprinnelig hatt en svalgang; denne ble også revet samtidig med det gamle koret, og et våpenhus ble bygget til i vest.
· Omkring 1650 ble det bygget til et sakristi på nordsiden av koret.
· Den første takrytteren over skipet kom også på midten av 1600-tallet – opprinnelig har kirkeklokkene trolig vært plassert i et frittstående klokketårn – en ”støpul”. Men takrytteren har vært skiftet ut flere ganger siden da – både som følge av storm, og av hakkespettangrep!
· Inngangen i vest synes ikke å ha vært der i middelalderen – derimot hadde kirken da portaler på nord- og sørsiden av skipet, som i dag er blokkerte.
· Nord for korskillet henger et kjempestort krusifiks fra 1200-tallet – så stort at man kan lure på om det virkelig har hørt hjemme her opprinnelig. Men dersom kirken hadde en åpen takkonstruksjon i middelalderen, slik vi tror, kan skulpturen ha hengt over koråpningen slik som var vanlig i middelalderkirkene.
· Krusifikset har vært overmalt, og det er lite igjen av de opprinnelige fargene.
Likevel kan vi se kvaliteten i treskjærerarbeidet. Kristusfiguren har den typisk gotiske, langstrakte S-kurven. Han er gjengitt som ennå levende, med delvis åpne øyne – og uten de mer ekstreme tegnene på lidelse, som vi kan se i senere krusifikser fra 1300-tallet og utover.
· På begynnelsen av 1700-tallet var Thomas von Westen sogneprest her. Han ble senere kjent for sin omfattende misjonsvirksomhet blant samene i Nord-Norge. På hans initiativ ble det gjort store reparasjonsarbeider på bygningen, og både prekestolen og altertavlen er fra 1712.
· Altertavlen når nesten til taket; kanskje har den hatt et fotstykke – en ”predella” – som er fjernet da himlingen ble lagt? For slike altertavler har gjerne en nattverdsfremstilling nederst, og deretter korsfestelsesscenen og den oppstandne Kristus øverst, men bare de to sistnevne scenene er bevart her.
· Kirken ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1907, da den nye kirken ble innviet.
