Rein kloster
Byggeperioder: Koret ca. 1200, skipet ca. 1320 Kirken ble opprinnelig bygget som en privat gårdskirke for storgården Rein. Hertug Skule Bårdsson opprettet ca. 1225 et nonnekloster på gården. Det er usikkert hvilken orden klosteret tilhørte. Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. På murene i den eldste delen finnes det steinhuggermerker på klebersteinene. De fleste av disse merkene er også funnet på Nidarosdomen, på bygningsdeler som er datert til tiden omkring eller litt etter år 1200.
Det viser at handverkere fra Nidarosdomens verksted har arbeidet med byggingen av kirken på Rein.
Kirken lå på det høyeste punktet på Reinshaugen, og har vært synlig på lang avstand. Den var korsformet med et høyt tårn i midten, og var 30 m lang i begge retninger. På hver side av koret har det ligget to små rom. Det ene rommet på sørsiden er delvis bevart og er overhvelvet med et tønnehvelv.
Det er bevart to portaler i søndre tverrskip, en mot øst og en mot sør. Den første har hatt søyler og kapiteler med bladornamenter. Den andre vender inn mot hovedbygningen, og er rikt dekorert, men kan ikke sees.
I det nordøstre hjørnet ligger en vindeltrapp som har ført opp til et sentraltårn midt over kirken. På korsarmene er bevart deler av den profilerte sokkelen av kleberstein.
Skipet ble sterkt utvidet i første halvdel av 1300-tallet. Kirken ble arkeologisk undersøkt i 1860-årene, da den nåværende hovedbygningen på Reinskloster ble bygget.

