Nore stavkirke
På annen halvdel av 1800-tallet ville man rive Nore stavkirke, og bygge en ny, større og mer moderne kirke. Kunsthistorieprofessoren Lorentz Dietrichson kjøpte kirken i 1888 for å forhindre riving, og to år senere overdro han kirken til Fortidsminneforeningen, sammen med en pengegave på 200 kroner som bidrag til vedlikehold. Kirken er bygget på annen halvdel av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen er dendrokronologisk datert (”årringsdatering”) til 1167, men kirken er trolig satt opp noen år senere.
Stavkirken er en ”midtmast”-kirke, som ofte kalles ”numedalstypen”. Midt i skipet står en stolpe, som er fobundet med skipets stavlegjer, og som støtter opp takrytteren.
Allerede fra begynnelsen av kan kirken ha hatt små korsarmer ut fra skipet, som fungerte som alterstuker (små ”rom” hvor altere var plassert). Dette er helt enestående for en middelalderkirke.
På 16- og 1700-tallet ble kirken ombygget. Først ble det gamle, smalere koret revet, og et nytt kor ble bygget like bredt som skipet. Så ble de gamle, små korsarmene revet, og nye, større korsarmer ble bygget til, som var vanlige på denne tiden.
Materialer fra det gamle koret ble brukt om igjen i det nye. Det gamle koret hadde en halvrund avslutning – en ”apside” eller ”apsis” – og det kan vi se spor av i form av de krumhogde veggtilene i det nye koret. Vi ser også at dekoren ikke lenger ”hører sammen” helt.
På 1700-tallet fikk kirken også nytt våpenhus, en ny takrytter, og det store laftede sakristiet.
I 1655 bekostet bygdas bønder dekormaling i kirken. De er alle sammen nevnt med navn, og hvor mye de betalte, på skriftbåndet som løper rundt
kirkerommet. Korsarmene ble naturligvis malt etter at de kom til på 1700-
tallet.
Kirken har to utskårne portaler, men det er ikke så mye igjen av portalen i sør. Vestportalen er en såkalt ”praktportal”. Ved første øyekast ser motivet på slike portaler ganske kaotisk ut, men alle slike portaler har noen fellestrekk i komposisjonen: Nederst på hver vange er det et dyrehode som spyr ut ranker som slynger seg oppover vangene. Øverst er det to store, motstilte drager, med kroppene nedover vangene, og vingene opp mot hvert hjørne. Disse to jager en mindre, midtstilt drage som ser ut som om den prøver å rømme ned i døråpningen.
Motivene kan tolkes på mange måter! At vi finner disse dyrene på portalen, kan være en markering av at vi trer inn fra verdens ondskap til det hellige kirkerommet med Guds nærvær. Men det er også mulig at motivene er mer ment som ren dekor; en billedtradisjon som ble hentet fra stormennenes hus og gårder. Ormer, drager, løver og fabeldyr var vanlige motiver over hele Europa, både på kirker og på profane hus.
