Gaupne gamle kirke
Mange synes ved første øyekast at Gaupne kirke ligner en stavkirke, med sitt bratte tak og himmelstrebende tårn, og sine tjærebredde vegger. Men den er ikke en stavkirke, selv om det er brukt deler fra en eldre stavkirke ved byggingen av denne! Gaupne er en laftet tømmerkirke, kledd med liggende panel utenpå. Det har stått en stavkirke fra middelalderen på denne plassen, som ble byttet ut med denne kirken i 1647. Det er svært vanlig, særlig her på Vestlandet, at kirkestedene først har hatt en stavkirke i middelalderen, deretter en laftet tømmerkirke på 1600-tallet, og så en større, hvitmalt tømmerkirke fra 1800-tallet. På andre halvdel av 1800-tallet begynte vi å bli flinkere til å ta vare på de få gjenværende stavkirkene i landet, og Fortidsminneforeningen overtok flere av dem, bl.a. Urnes, Borgund og Hopperstad her i Sogn. Men det tok enda noen år før man forsto viktigheten av å ta vare på disse tømmerkirkene fra 1600-tallet – slik at de er nå nesten enda sjeldnere enn stavkirker!
Gaupne gamle kirke
Fortidsminneforeningen overtok Gaupne kirke i 1909, da den nye kirken i
Gaupne ble bygget.
· Kirken har den tradisjonelle sognekirkeformen, med skip og et smalere kor mot øst. Over den vestre delen er det et tårn.
· Ved inngangen til kirken ser vi det viktigste sporet etter den eldre stavkirken:
Vangene fra en stavkirkeportal. Toppstykket er borte, og vi kan se av retningen på de to buene at døren opprinnelig må ha vært en del smalere. Portalen er dessverre sterkt forvitret, men vi kjenner den igjen som det vi omtaler som ”praktportaler”.
· Ved første øyekast ser motivet på slike portaler ganske kaotisk ut, men alle slike portaler har noen fellestrekk i komposisjonen: Nederst på hver vange er det et dyrehode som spyr ut ranker som slynger seg oppover vangene. Øverst har det vært to store, motstilte drager – men i dag ser vi bare halene av dem!
Disse to har jaget en mindre, midtstilt drage.
· Motivene kan tolkes på mange måter! At vi finner disse dyrene på portalen, kan være en markering av at vi trer inn fra verdens ondskap til det hellige kirkerommet med Guds nærvær. Men det er også mulig at motivene er mer ment som ren dekor; en billedtradisjon som ble hentet fra stormennenes hus og gårder. Ormer, drager, løver og fabeldyr var vanlige motiver over hele Europa, både på kirker og på profane hus.
· At portalen er gjenbrukt, må bety at bygdefolket på 1600-tallet hadde stor respekt og beundring for kunstneren fra 1100-tallet!
· Vi ser også at det er en annen skade på portalen: Selve søylene har en
innfelling, noe som rammet mange stavkirkeportaler på 1800-tallet. Etter en brann i Grue kirke i 1822, hvor over hundre mennesker omkom, ble det bestemt at alle kirkedører skulle slå utover. Det har altså vært montert en dør, nokså klumsete tilpasset, utenpå disse søylene.
· Vi kommer inn i en forhall – eller et våpenhus – som er like bredt som kirkens skip. Her ser vi noen andre rester av stavkirken, i form av de tårnbærende stavene.
· Når vi kommer inn i skipet, merker vi oss at rommet fremstår langt mer
fargerikt enn det mørke eksteriøret skulle tilsi. Vi møter en typisk fargesetting fra 1600-tallet, dominert av rødt, hvitt og sort, og den okergule fargen i himlingen og i bakgrunnen for planteornamentikken.
· Det var ”Nils Maler” som dekorerte skipet i årene 1658-60. Over koråpningen står navnene til de som bekostet malingen.
· I koret ser vi den spesielle altertavlen – en ”katekismetavle”. I en periode etter reformasjonen var man redd helgendyrkelsen i den katolske tiden, ikke minst representert ved den rike skulptur- og billedkunsten i senmiddelalderen. Ordet – Skriften – skulle være det viktigste! På et prestemøte i Bergen i 1589 bestemte man derfor at altertavlene skulle være uten bilder, og tavlen i Gaupne er fra samme året. Den har altså stått i den gamle stavkirken før denne kirken ble bygget.
· Men vi ser også at denne billedfiendtlige perioden ikke varte så lenge: På veggene i skip og kor er apostlene gjengitt, med både navn og attributter (gjenstander eller trekk som forteller oss hvem de er).
· Prekestolen er fra 1626, i typisk vestlandsk renessansestil, med de fire
evangelistene i de rundbuede feltene.
