Utløa på Pisøya
Dette er en av de få gjenstående høyløer i deltaet. Beite og slått på øyene var blant de mange aktivitetene i deltaet før i tiden. Gress og vannplanter ble slått om sommeren og lagret i utløene før de ble kjørt til gården på isen om vinteren. Utløa på Pisøya ble restaurert i 1993 og tilhører Randsfjordmuseene.
Utløen på Pisøya
Helt fram til 1950-årene var Dokkadeltaet et viktig økonomisk område for gårdene omkring. Øyene ga mulighet for vedhogst, beite og slått. Slåttonn skjedde helst tidlig om morgenen mens graset fremdeles hadde dogg, for da biter ljåen best. Vannplanten skjekte (elvesnell), som er velegnet som fôr for melkekyr ble også slått under vann ved øyene. Gresset og skjekten ble tørket på hesjer og så lagret i utløene. Når isen hadde lagt seg om vinteren ble alt kjørt med slede til gårdene.
Beitedyr ble transportert til øyene på flåter; hestene måtte imidlertid svømme. I 1916 ble vannnivået i Randsfjorden forhøyet i forbindelse med regulering for kraftproduksjon. Flere hundre mål med beite- og slåtteland i deltaet gikk tapt sammen med mange utløer. I 1950-årene var det slutt med slikt arbeid i deltaet, bygninger forfalt og gjengroingsprosessen skjøt fart.
Mange eldre utløer i deltaet var laftet. Utløa på Pisøya er fra før 1920 og er i bindingsverk. Den ble overtatt av Lands Museum i 1993. Det er planer for skjøtselstiltak for flere områder i deltaet, blant annet rundt utløa på Pisøya med formål å restaurere slåttelandskapet.
