Pælegarden ved Tingvold hengslet
Allerede fra 1600-tallet var tømmerfløtning viktig i deltaet. Tømmerstokker ble transporterte ned Etna- og Dokka elvene og måtte samles i deltaet for videre frakt til sørenden av Randsfjorden og videre. For å hindre spredning av stokker og for å beskytte utløer og slåtteland ble pælegarden satt opp i 1880-årene. Tømmerfløtningen i vassdraget tok slutt i 1970.
Pælegarden
Handel med tømmer i større målestokk ble vanlig utover på 1500- og 1600-tallet, og dette krevde mer effektiv tømmertransport. Dokka- og Etna elvene ble betydelige fløtningselver, og Dokkadeltaet var et naturlig sted å samle stokkene før de ble slept videre til sørenden av Randsfjorden til industribedrifter mellom Jevnaker og Drammen eller Tyrifjorden.
Tømmeret ble hugget om vinteren, barket og stablet i lunner ved elvebreddene. Om våren ble de slått på elva, og fløtet ned til deltaet. For å styre og samle stokkene i deltaet ble det satt opp dopper, grupper av stokker som var slått ned i mudderet med rambukker. Lensearmer kunne festes til doppene som holdt tømmeret i deltaet. Enkelte steder var det konstruert pælregarder mellom doppene for å forhindre at tømmeret ble vasket opp på øyene hvor det kunne skade både slåttemark og utløer. Ved sørenden av hovedkanalen var det et hengsle, Tingvold-hengslet med 30-40m åpning i lensearmene hvor tømmer kunne slippes kontrollert ut av deltaet. Der ble stokkene stablet i sopp som enten ble seilt eller dratt med ro- og seilbåt sørover. Fra 1848 ble tømmeret slept av dampskip, og da kunne store mengder tømmer ligger flytende med armer av de største stokkene rundt dem for å holde grimen samlet. På 1900-tallet kom jernbane og lastebil, og det siste tømmertrekket på Randsfjorden, i 1970, markerte slutten på en århundrelang tradisjon.
Deltaet var samlingssted for råstoffet til flere bedrifter i Drammensvassdraget. I tillegg var tømmerfløtning en viktig inntektskilde for både arbeidere og skogeiere, og grunneieren av hengslet. Dette gjorde Dokkadeltaet sentralt i én av Norges mest omtalte arbeidskonflikter, Randsfjordkonflikten fra 1929-1936. Økonomiske nedgangstider og synkende tømmerpriser satte skogeiere opp mot skogsarbeidere som organiserte seg i Norsk skog- og landarbeiderforbund. Skogeierne leide inn "streikebrytere", og i 1932 ble slepebåten Oscar II beskutt ved hengslet. I skipsprotokollen kan vi lese, "Den 13de juni om natten blev det atter avfyret flere skarpe Krag-Jørgensen skudd mot S/S Oscar II. Flere skudd rammet skibssiden, men heldigvis ble heller ikke denne gang nogen mennesker rammet."
