Oldtidsmarsjen
-
Oldtidsmarsjen
- Oldtidsmarsjen i Røyken arrangeres av Røyken Historielag hvert år i september. Turen går fra Drammensfjorden i vest til Oslofjorden i øst, med start nederst i Gullaugkleivene i Lier og ender i Slemmestad.
- 59.7449801178 10.3003692627
-
- Kulturhistorie
- Kultur
Kulturminner
Røyken kirke
Middelalderkirken har utvilsomt vært et landemerke for farende til enhver tid siden kirken ble bygget på 1200-tallet. Kirken er første gang nevnt i biskop Øysteins "Røde bok" fra 1392, men er adskillig eldre enn dette. Kirken er bygd i romansk stil, i likhet med en rekke andre steinkirker fra middelalderen. Sørvest for kirken, ved bautaen, ligger en gravhaug fra jernalderen.
Spikkestad Teglverk
Verket var i drift fra 1897 til 1960 og var den første store industribedriften på Spikkestad. Produksjonen besto av murstein, takstein og dreneringsrør. Bygningsmassen til verket har forlengst blitt revet, men leirtaket mellom veien og lysløypa er godt synlig. I den lille bjørkelunden ved lysløypa er det registrert tre gravhauger fra jernalderen.
Retterstedet på Vang
På toppen av Vangsåsen lå det gamle retterstedet i Røyken. Det var vanlig å plassere rettersteder i nærheten av sentrale ferdselsårer, hensikten var blant annet at henrettelsene skulle virke avskrekkende. I 1739 ble Anne Knudsdatter henrettet for drapet på Ole Klemmetsrud.
Gravfeltet på Syltingli
Tilsammen 44 gravhauger fra jernalderen er registrert rundt den lille kollen ved tunet på Syltingli. Noen av haugene ligger rundt sagbruket i nord, men de aller fleste ligger på motsatt side av veien. Like i nærheten av tunet finnes forøvrig en svær jettegryte.
Strafferhaugene ved Bø
Dette området er også et gravfelt, men navnet på området antyder en annen bruk av det. Etter sigende var dette et militært avstraffelsessted under Store Nordiske Krig 1709-1720. Norske soldater var forlagt på bø i perioden 1716-1718, og ved tjenesteforsømmelser o.l. ble de sendt hit.
Sementproduksjon
Sementproduksjonen i Slemmestad ble etablert i 1888. Grunnen til at Slemmestad ble valgt var kalksteinsforekomstene i området, selv om disse etter hvert skulle vise seg å ikke være drivverdige. Produksjonen ble nedlagt i 1980-årene, og i dag er det bare en distribusjonsenhet. Flere av bygningene brukes i dag også til kontorer, og Sekkefabrikken, som ligger vegg i vegg med biblioteket og cementmuseet, brukes som kulturhus.
