VANN OG DAMMER (19)
I området natur- og kulturstien ligger, finnes en rekke tjern og dammer. Disse er verdifulle landskapselementer og er svært viktige for dyrelivet. I Vesletjern som du ser ned på herfra, var det fast blekeplass. Tøy og stoffer ble lagt ut på bakken for å blekes av sollyset om sommeren. Plassen ble brukt av gardene Aschim, Bilden og Grinaker
Knoppsvaner. Fotograf: (c) Grethe Johnsrud
Vegetasjonen langs flere tjern i området er rik og frodig. Typiske vannplanter er tjønnaks, takrør, sjøsivaks, elvesnelle og andemat. Forurensing fra jordbruket kan være et problem. Lauvvegetasjonen langs vassdrag fungerer som et godt filter og reduserer tilsiget av uønskede næringsstoffer til vann.
Fuglearter som knoppsvane, stokkand, toppand, sothøne, rørsanger, sivspurv og en rekke vadefugler er avhengig av tjern og våtmarksområder i kulturlandskapet. Her fins det også amfibier som frosk og padde.
Å ha en dam på garden var vanligere før. Gardsdammer ble gravd ut for å brukes til vanning, som branndam og uttak av is. Disse dammene var ofte fisketomme og ble levested for liten og stor salamander. Dette er arter som er sårbare i Norge i dag. Stor salamander er regnet som direkte truet. Mange dammer er fylt igjen. Delvis på grunn av brønnloven som krevde sikring av vann nær bebyggelse. Senere har det blitt større bevissthet rundt hvilke naturverdier gardsdammene representerer og en kan få tilskudd for å restaurere dammer og til å bygge nye. I dette området fins det fortsatt rester etter gardsdammer, bl.a. på Stubstad, Dvergsten og Majorsalm.
Drikkevann ble tidligere ofte hentet fra oppkommer og ført i rør fram til garden. En rørledning ble lagt fra Stubstad til Grinaker-gardene på 1700-tallet. Rørene besto av fire meter lange furustokker som var gjennomboret for hånd. Disse var sammenskjøtt med strie og bek. At disse rørledningene kan fungere i flere hundre år fant en eksempel på i 1988. Under grøfting på Grinaker Nordre ble deler av rørene gravd opp og disse var fortsatt hele og førte vann.
