SLÅTTENGENE SOM FORSVANT (24)
På slåttenger er det kun spredte trær, og vegetasjonen domineres av gras og urter. Arealet slås minst en gang hvert år, og det kan også være beite for husdyr vår og høst. Slåttenger med mange norske plantearter er sjeldne i dag på grunn av sterkere gjødsling enn før. Dessuten gror mange tidligere slåttemarker igjen fordi de ikke lenger blir slått.
Slåtteeng. Fotograf: Kari-Mette Avtjern (c) Randsfjordmuseene
Fra tidlig middelalder og fram til slutten av 1800-tallet var det få endringer innen jordbruket i Norge. Typisk var blomsterrike slåttenger, havnehager, lauving og mange typer husdyr på hvert gårdsbruk.
Slåtteengene var urterike og dominert av tidligblomstrende arter. Enga ble svakt gjødsla, og gav små avlinger. Med liten grasproduksjon, var derfor plantedekket åpent og lavt og med plass til mange urter.
Graset (høylendet) ble som regel slått mye seinere da enn nå. Graset skulle få lov å vokse fra seg til uti midten av juli. Hvis de hadde villslått med mye mjødurt og andre stivstilka planter, slo de tidligere. Karene slo med ljå og kvinner og barn raket høyet utover til bakketørking. Om kvelden raket de alt høyet sammen og satte det i såter for natta. Hesjetørking ble ikke vanlig før de gikk over til "kunstig" eng.
I den tida var det viktig å sanke karve. Karveplantene ble plukket opp av karvesankeren, som gikk i skåra like bak slåttekarene. Når karven var tørr, ble den treska. Karvefruktene var godt betalt og et velsmakende krydder.
I Norge har vi omlag 350 rene engplanter, men i en enkelt eng er artsantallet ofte 20-40, sjelden over 50 arter. Kalkrik berggrunn som her på Hadeland, gir en mer artsrik flora. Vanlige arter i tørrbakker er prestekrage, tjæreblomst, rødkløver, hvitkløver, rødknapp, ryllik, markjordbær og blåklokke. Noe fuktigere engmark kan ha løvetann, engkarse, hundekjeks, skogstorkenebb og ballblom.
Etter 1850 ble jordbruket i Norge gradvis mekanisert. Dyrkningsformer og kulturlandskapet har etter dette blitt betraktelig endret og mange norske plantearter på de tidligere slåttengene står i fare for å forsvinne. Mange plantearter trives best eller bare i slåttenger, og disse forsvinner der slåttengene blir gjødslet eller der de blir til skog.
”Nå duve det blommer på raulette kinn,
enga står sammars-kledt,
raudkløver'n bøye seg,
prestkragen tøye seg,
brureslørgraset står tett.
Aillting er kvellsro og kvile og fred,
og blomma veitt ittno om det som skal skje...”
Alf Prøysen
