SKOGSTYPER OG VEGETASJON (9)
De naturlige skogstypene som finnes i de kalkrike kambrosilurområder på Hadeland, kalles for lågurtskog, småbregneskog og høgstaudeskog. Her står du i lågurtskogen. Dette er en frodig og artsrik skogtype som dominerer i lavereliggende strøk. Boniteten (jordas vokse-egenskaper) er meget god, og løvtrær, gran og furu er vanlige. Bunnvegetasjonen preges av urter og her finner du arter som skogfiol, lushatt, skogstorknebb, blåveis og markjordbær.
Blåveis. Fotograf: (c) Rune Helland
Skogstyper indikerer næringsforholdene og vannhusholdningen (hvor mye vann jordsmonnet inneholder). Trærnes temperaturkrav er oftest større enn markvegetasjonens, og den uttørrende og avkjølende vinden påvirker trærne i større grad enn vegetasjonen. Dette fører til at vekstmulighetene for skogen synker raskere med økende høyde over havet enn vekstmulighetene for markvegetasjonen.
Småbregneskogen opptrer på noe fuktigere mark, i nord‑ og vestskråninger. Bunnvegetasjonen har arter som hvitveis, geitrams, gauksyre og småbregner som hengeving og fugletelg. Moseinnslaget er større enn i lågurtskogen, med kransmose og muslingmoser.
I sydvendte, lune skråninger og der man har tilsig av vann, kan man støte på høgstaudeskog. Dette er det mest næringskrevende skogsamfunnet på Hadeland. Urteinnslaget er stort, det er vanlig med bregner og høgt gras. Her kan en finne strutseving, mjødurt, tyrihjelm, hundekjeks, ballblom. Det er ikke alltid grana som dominerer, men også bjørk og gråor. Slik høgstaudskog finnes nedover langs bekken mot Fagerlund skole.
Det er lite naturlig skog i jordbrukslandskapet på Tingelstadhøgda. Kantsonene med vegetasjonsbelter og bryn svært viktige for å bevare treslagene. I området finner du bjørk, kastanje, osp, hegg, gråor, rogn, selje og ulike viere. I tillegg har vi innslag av gran og einer.
