RØYKENVIKBANEN (14)

I 1895 ble det vedtatt å bygge jernbane til Røykenvika og åpning av banen fant sted 18. desember 1900. Jernbanelinja gikk da fra Grefsen, like ved grensa til Oslo (da Kristiania), nordover gjennom Nydalen, Nittedal og Hakadal, passerte stoppestedene Stryken, Harestua, Bjørgeseter, Grua, Roa, Lunner, Gran, Jaren og Brandbu og endte på Røykenvik stasjon.

Senere ble denne banen forlenget fra Jaren stasjon til Raufoss i 1901 og videre til Gjøvik i 1902. Samtidig med at banen var fullført til Gjøvik, ble også banen fra Eina til Odnes tatt i bruk. Fra 1904 kunne dessuten strekningen fra Grefsen til Oslo Østbanestasjon trafikkeres.

Røykenvikbanen fra Jaren til Røykenvika var i full ordinær drift til 15. september 1932. Da vedtok Stortinget å legge ned persontrafikken. Privatbiler og bussruter hadde tatt over for persontrafikken. Godstrafikken pågikk kontinuerlig til 9. november 1957. Da ble Røykenvikbanen nedlagt. Etter hvert ble så skinnegangen fjernet og stasjonsbygningene revet. Jernbanetraseen fungerte deretter som lokal turvei inntil Statens Vegvesen i februar 1981 begynte arbeidet med å bygge den om til bilvei. Veien ble åpnet for trafikk høsten 1984.

Røykenvikbanen ble anlagt for å knytte de rike landbruks­områdene på Hadeland og i Land sammen med de store forbruker- og industriområdene i Osloregionen.

Tømmertrafikken dominerte, men det ble også transportert mye husdyr- og jordbruks­produkter samtidig som banen fraktet post. I perioder var det stor turisttrafikk. Om sommeren kom ”byfolk” på ferie og vinteren var det utfart av skiløpere. Togene korresponderte med dampskipsrutene på Randsfjorden. Men i takt med utvidelsene av jernbanen i Oppland ble dampskipstrafikken gradvis avviklet.

Se også Norsk Jernbanemuseum