LANDSKAPET FORANDRER SEG (15)
Det varierte jordbrukslandskapet, med åker, eng og beite, som særpreger Hadeland, er blitt mindre variert de siste tiårene. Kravet om større, mer effektive garder i jordbruket har ført til mer åpne og sammenhengende jorder.
Kuflokk ved Dvergsten. Fotograf: (c) Grethe Johnsrud
Arbeidet på en gard rundt 1800 var forholdsvis uforandret siden middelalderen. Husholdningene produserte i stor grad det de trengte selv. Det var lite penger i omløp og god tilgang på arbeidskraft. I 1850 bodde ni av ti nordmenn på landsbygda. Fra midten av 1800-tallet foregikk det store endringer i jordbruket. Det var en overgang fra selvberging og naturalhushold til salgsproduksjon og pengehusholding. Dette kom som en følge av industrialiseringen og fikk store konsekvenser for samfunnet i sin helhet.
Jordbruket og utviklingen av kulturlandskapet går i retning av stadig mer intensiv drift av de gode jordbruksarealene og dyrking av færre plantearter. Beiter og andre marginale produksjonsarealer går ut av drift. Åkerreiner, steingjerder, åpne grøfter og bekker blir borte.
De senere årene har det blitt stadig vanskeligere å opprettholde et tilfredsstillende økonomisk inntekstnivå på gårdsbruk generelt. Mange hus, som fjøs og låver går ut av sin opprinnelige bruk. De får ny funksjon eller forfaller. Samtidig kommer nye driftsbygninger til som skal romme større enheter av dyr enn det som tidligere har vært vanlig. Dyrehold i liten skala er redusert betraktelig. Området på Tingelstadhøgda er likevel i en særstilling fordi det på relativt mange gårder fortsatt er dyrehold, sammenlignet med andre områder på Østlandet.
