KULTURMINNER AV STEIN (15b)
På Tingelstadhøgda finner vi en rekke kulturminner av stein som gravrøyser, rydningsrøyser og steingjerder. Både steingjerder og rydningsrøyser er svært viktige leveområder for en rekke insekter, fugler og dyr. De gir også le for vær og vind. I tillegg skaper de naturlige linjer i landskapet.
Haugsbråtan, rydningsrøys. Fotograf: (c) Dag Lindbråten
Steingjerder framstår som minner om tidligere århundrers blodslit og møysommelig arbeid med oppdyrking og avgrensning av eiendommer, jorder og veger. Gardene ble stadig oppdelt gjennom flere århundre, og ofte ble steingjerdene etablert som grenser mellom garder, husmannsplasser og jorder.
Langs ferdselsårer ble det ofte brukt hogd stein fra lokale steinbrudd for å lage steingjerder, som f.eks. langs Den Bergenske Hovedvei. Det fantes en rekke steinbrudd i bygda som produserte hogd stein, blant annet i Buhammeren. Steingjerdene ble bygd opp med omhu. Muren ble lagt opp som tørrmur mot en skråning eller som frittstående mur.
Gravrøyser er graver som, i motsetning til gravhauger, i sin helhet består av stein uten synlig innblanding av jord. Gravrøysene er kjent fra yngre steinalder til sen vikingtid. De kan lett forveksles med rydningsrøyser.
Rydningsrøyser er spor etter aktivitet i jordbruket. Når jord ble ryddet for stein for å bli brukbar som beite eller dyrkingsjord ble stein kastet i hauger. Disse rydningsrøysene består av stein av ulik størrelse og har ofte ikke like klar avgrensning som ei gravrøys. Rydningsrøyser gir svar på hvilke områder som var i bruk som dyrket mark og beite i tidligere tider.
