JORDBRUKET I TIDLIGERE TIDER (17)
De første menneskene som bosatte seg permanent på Hadeland ble kalt Båtøksfolket og kom fra Sentral-Europa. Båtøksfolket kom i yngre steinalder, det vil si for 4.000-5.000 år siden. Dette folket laget fine redskap av flint og bein og innførte åkerbruk og husdyrhold til Hadeland.
Fotograf: (c) Rune Helland
Tingelstadhøgda har hatt bofaste jordbrukere tidlig i forhold til andre områder i Innlands-Norge. De første åkrene og bosetningene har ligget i nedre del av vestskråningene med lett jord og godt klima. Nedenfor er terrenget flatt og veksler mellom fuktige marker, tjern og mindre tørre rabber. Disse fuktområdene ga god tilgang på vinterfôr. I den øvre delen av skråningen og oppe på selve platået blir jordsmonnet mer ujamt og tynt. Her var det gode beitemuligheter.
Båtøksfolket dyrket bygg og hadde både ku og sau. De kjente til flintsigd og flintkniv som arbeidsredskaper. Det er funnet en flintsigd ved Stortjern ved Grinaker fra ca. 1.500 f. Kr.
Åkerbruket førte til permanent jordbruk og bosetting. I åkerbrukets barndom, fram til 1100 e. Kr., dyrket man kun bygg, seinere også høstrug, på små åkerflekker år etter år. Disse åkerlappene fikk nesten all husdyrgjødsel. Ku, gris, høns, sau og geit ble holdt som husdyr. Trekkdyr var hest og okse, mens hakker og ard var de viktigste redskapene. Bonden utnyttet derfor bare mindre flater og unngikk hindringer. Landskapet fikk et sterkt mosaikkpreg. Åkrene var ofte små, med store, jordfaste steiner og røyser, og med trær og kjerr omkring.
Fra omkring år 1500 kom gradvis andre vekster som erter, bønner, hvete, havre, nepe, lin, hamp og humle i bruk. Ugras som burot, tistel, floghavre og kveke var det mye av. Vårpløying var vanlig, og redskap var plog, harv og ard. Såtida strakk seg fra slutten av april til midten av juni. Høsting foregikk med sigd, på hesje eller i stakk. Gjødsel og vinterfôr var imidlertid mangelvare. De måtte ty til løv, kvist og bark som tilleggsfôr til husdyrene på vinteren.
Utover på 1800-tallet gjennomgikk jordbruket store endringer. En mer allsidig bruk av vekster vant fram med kløver, timotei, poteter og turnips, i tillegg til korn. Kålrot og nepe ble dyrket i "kålhagan". Bedre ploger, harver og klumplem ble tatt i bruk, og treskemaskiner erstattet sigd ca. 1850. Dette var starten på industrialiseringen av Norge og mekaniseringen av jordbruket slik vi kjenner det i dag.
