HUSMANNSPLASSENE (13)
Nede ved elva ligger de tidligere husmannsplassene ”Saga” og ”Bortafor”. Begge var plasser under Dvergsten. Ifølge folketellinga i 1865 bodde 49 prosent av befolkningen i Brandbu på husmannsplasser, og de fleste av tjenestefolket på gardene kom også fra husmannsfamilier.
Husmannsplassen Granli under garden søndre Horgen 1909. Fotograf: Lars Bleken (c) Randsfjordmuseene
Husmannstiden settes i hovedsak til perioden 1750 – 1900, med et høydepunkt rundt 1860. I løpet av denne perioden ble husmannsfamilien den største sosiale gruppen i samfunnet.
Fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-årene ble folketallet i Norge mer enn fordoblet. Bedre kosthold og helsestell førte til at barnedødeligheten gikk ned og levealderen økte. Befolkningsveksten skapte et stadig økende behov for hus og jord. Å dele opp garden i flere bruk eller rydde ny jord i utmark ble en løsning på enkelte garder. Garden kunne imidlertid ikke deles opp i det uendelige, og tilgangen på dyrkbar jord var begrenset. Muligheten man stod igjen med var å finne seg husrom og arbeid på de brukene som fantes. På gardene var det stort behov for arbeidskraft hele året. Når arbeiderne stiftet familie ble det rimeligere for bonden å gi dem en jordflekk der de kunne bygge hus og dyrke jord, en husmannsplass, enn å ha dem boende på garden. I tillegg sikret man seg tilgang på billig arbeidskraft. Bebyggelsen på husmannsplassen var som oftest stue med uthus, låve og fjøs. De fleste gardene hadde fra én til tre husmannsplasser. Til de største gardene lå det bortimot 20 husmannsplasser.
Det skilles mellom husmenn med og uten jord. Husmenn uten jord var blant de laveste på den sosiale rangstigen. Den jordløse husmannen leide bare et hus og var avhengig av lønnet dagarbeid for å livnære seg. Husmannen som leide en plass med jord var bedre stilt. Han kunne livnære sin familie på det som jorda og dyrene ga. De fleste plassene hadde en eller to kuer og fra to til fire sauer, høns og en gris. Bare få hadde hest. På husmannsplassene ble det dyrket litt bygg, blandkorn og poteter.
De fleste husmenn hadde arbeidsplikt på garden, enten begrenset arbeidsplikt som kunne være bestemt til et visst antall dager, eller ubegrenset arbeidsplikt, det vil si at de måtte stille til arbeid når husbonden ønsket det.
Husmannsvesenet ble gradvis avviklet i første del av 1900-tallet. Husmannsplassene ble forlatt, solgt fra garden eller omgjort til selvstendige småbruk.
En kjærkommen ekstrainntekt for husmannsfamilien kunne være håndverks- og husflidsvarer som husmannen og kona selv produserte.
Mer informasjon om folketellingene i Norge på Digitalarkivet
