GRINAKER SØNDRE (21)
Ved Grinaker Søndre, ”Nistua”, finner du en av sju Grinaker garder. Den opprinnelige Grinaker garden ble antageligvis ryddet i eldre jernalder. Ei kokegrop er funnet rett sør for steinfjøset og er fra mellom år 50 f. Kr. og år 50 e. Kr. På gammelnorsk het garden Grindarakr. Navnet betyr en gard hvor de hadde husdyr i grinder, det vil si innhegninger.
Grinaker Søndre, ca. 1885. Foto: (c) Nora G. Weisæth og Knut Sterud
Grinaker var kirke- og klostergods i middelalderen. Presten ”Sira Jon på Grindakr” er nevnt i et dokument i 1317. Garden var underlagt blant annet Varna kloster i Rygge og Mariakirken på 1400- og 1500-tallet. Garden ble delt i to før 1600. Åtte av gardens bygninger er oppført i tidsrommet 1600-1875. Våningshus, stabbur og loftsbod er fra 1600-tallet. Låven er fra 1790, mens steinfjøset er fra 1850.
Etter reformasjonen var garden vekselvis kron-, kansler- og embetsmannsgods. Adelsfamilien Green og rikskansler Jens T. Bjelke eide garden Grinaker søndre tidlig på 1600-tallet. Senere var en rekke embetsmenn eiere, blant annet Valentin Friis og rittmester Otto Fyhn, mens leilendinger tok seg av gardsdrifta.
Slekta Grinaker ble eiere tidlig på 1700-tallet, og garden ble odelsgard. Slekta satt på garden til 1882. Peder Hansen Grinaker ble tvunget til å selge garden på auksjon og emigrerte til Amerika. Sønnen Lars Pedersen Grinaker, internasjonalt kjent fiolinmaker, var den siste av slekta som eide garden.
Som nabogard til Grinaker kirke kom mange kirkefolk innom garden. En hovedbygning, som i 1919 ble flyttet til Hadeland Folkemuseum, ble brukt som varmestue og samlingssted før og etter gudstjenestene.
Midt på 1800-tallet var det skole og landhandel på garden. Den Høiere Almueskole ble opprettet i 1857. I 1855 fikk Christian Gundersen fra Gausdal bevilgning for å drive landhandel her. Kramboden ble innredet i en egen bygning, et størhus, der det også var betydelig lagerplass. Christian Gundersen flyttet senere virksomheten til Grinakermarka (Marka) og Røken.
Tingelstads første meieri, Grinaker meieri, var i drift her mellom 1871 og 1882 i den nåværende kårbygning. Sorenskriveren og hans stab hadde kontorer her i tidsrommet 1895-1905. Fra 1882 til 1900 var garden spekulasjonsobjekt med en rekke eiere. Brandbu kommune og Gran kommune kjøpte garden i 1900 og drev gamlehjem her til 1949. Det ble da foretatt makeskifte mellom kommunen og ekteparet Marcus og Astrid Sterud som drev Marka pensjonat. I dag er det ekteparet Nora G. Weisæth og Knut Sterud som er eiere. Garden drives økologisk med korn-, potet- og kløverfrødyrking.
