GRAVHAUGER (16)
Like innenfor gjerdet ved eiendommen Dvergsten kan du se en gravhaug. Sammen med storhaugen på Molstad, "Kakkelhaugene" på Nedre Tingelstad og ”Halvdanshaugen” på Hadeland Folkemuseum, står denne gravhaugen i en særstilling blant fornminnene langs denne natur- og kulturstien.
Halvdanshaugen på Hadeland Folkemuseum. Fotograf: Torun Sørli (c) Randsfjordmuseene
De eldste gravhaugene i Norge er fra bronsealderen (fra 1750 f. Kr.). Frem til vikingtiden (til 1030 e. Kr.) har dette vært en måte å gravlegge sine døde på. I dette tidsspennet varierer bruken av gravhauger, formen og innholdet mye. Haugene er bygget av jordmasser og kan inneholde flere graver.
I perioder har gravutstyret vært rikt. Funnene kan fortelle om hva slags status personen hadde. Funn av redskaper, plagg, våpen, rideutstyr og kar til mat og drikke har blitt tolket som en tro på et videre liv etter døden.
I sørkanten kan man se omrisset av et gammelt plyndringskrater. Til tross for at gravhaugene har vært omgitt av mystikk og overtro, har noen åpnet denne for å lete etter skatter. Alle gravhauger er i dag fredet. Gravhaugene i området er markert i detaljkartet på alle skiltene i natur- og kulturstien.
Gravhauger ligger som regel i tilknytning til gårdsanlegg, ofte samlet i gravfelt, slik man kan se det her ved Dvergsten og på Eidsalm i Røykenvik. Gravhaugene er gjerne plassert godt synlig og i nærheten av ferdselsårer.
Nedenfor og sør for haugen ligger "Kapelljordet" hvor det lå et kapell. Dvergsten kapell var av tre og trolig en stavkirke. Den var viet til den hellige Katarina og ble kalt St. Karins kapell. En kilde fra 1743 omtaler kapellet som ”Foeder Huus” på gården, altså brukt til å lagre dyrefôr. Etter sagnet skal Dvergsten kapell ha sunket i bakken og etterlatt seg et bunnløst hull med vann. Der skal en hest ha gått uti, for aldri å bli sett igjen.
