GEOLOGI (5)
Tingelstad er geologisk spennende område i Norge. Bergartene har opprinnelse i tidligere hav, og landet framstår i dag som foldet og brutt på meget karakteristiske måter. Bergartene her i Tingelstad møter det gamle, norske grunnfjellet nord og vest for Brandbukampen. Forestill deg at Tingelstad en gang ble skjøvet mot det harde grunnfjellet i nord på samme måte som "et bølgende hav bryter mot land".
Figuren på skilt i Natur- og kulturstien viser et tverrsnitt nord-sør gjennom Hadeland, med de ulike geologiske lagene over hverandre. De eldste lagene med grunnfjellet ligger nederst, og med foldet leirskifer og kalkstein fra kambrosilur perioden over. Gjennom disse lagene, spesielt langs store sprekker (forkastninger) har vulkanske bergarter presset seg fram. Brandbukampen og Sølvsberget er rester av tilførselsrør til vulkaner.
Vi forestiller oss at utviklingen gikk i denne rekkefølgen:
-
Grunnfjellet ble dannet av fjellkjeder i den prekambriske tid for 2,5 millarder år siden.
-
Kambrium (570-500 mill. år før nåtid): Norge er tilnærmet flatt og havet trenger inn over landet. Det dannes bl.a. alunskifer. Fra denne tiden fins mye fossiler, dvs. forsteininger av dyr og planter, bl.a. krepsdyret trilobitt.
-
Ordovicium (500-440 mill. år før nåtid): Nesten hele Norge er dekket er hav og det dannes ordovicisk skifer (skjælfjell), kalkstein og kalkboller som er de vanligste bergartene i Tingelstad i dag.
-
Silur (440-395 mill. år før nåtid): Havbunnen og landet stiger og havet trekker seg tilbake. Det dannes mye kalkstein samt sandstein. Det meste av silur bergartene ligger sør i Lunner og Jevnaker.
-
Devon (395-345 mill. år før nåtid): Grønland og Norge forenes til ett kontinent ved at havbunnen presses sammen. Flere tusen meter tykke lag skyves opp i fjellkjeder (den kaledonske fjellkjedefoldning). Presset fra denne forplanter seg sørover og folder også de kambrosilur bergarter over Hadeland, i øst-vestgående "trau og sadler". Tingelstad og resten av Hadeland blir et foldeland, senere brutt ned og slettet i periodene devon og karbon (345-280 mill. år før nåtid).
-
Perm (280-225 mill. år før nåtid): Norge er flatt igjen og det er kraftige jordrystelser og vulkanisme. Brandbukampen, Sølvsberget og Buhammaren dannes som vulkaner. Hadeland er en del av Oslofeltet som strekker seg fra Mjøsa og sørover til ytre Oslofjord og Langesundfjorden. Dette området sank ned i permtiden med nesten 1000 m i forhold til grunnfjellet. På Hadeland ser en tydelig skillet mellom Oslofeltet og grunnfjellet på vestsiden av Randsfjorden.
- Kvartær (1,5 mill. år før nåtid) er preget av gjentatte vekslinger mellom kaldt og mildere klima. Norges landskap formes av is og vann. Det siste av innlandsisen smeltet vekk for 8500 år siden. Det tynne jordsmonnet vårt med morene og forvitringsjord dannes
