DE GAMLE GARDSNAVNA (23)
Stedsnavn er en viktig kilde til å lære om bosetning og kultur i tidligere tider. Ved å se på hvilke type navn et sted har og hvilke endelser stedsnavn har, kan en ofte si noe om når garder ble dyrket og bebodd.
Garden Fagerli flyfoto fra 1950-tallet. Foto: Fjellanger Widerøe Flyveselskap (c) Randsfjordmuseene
Gardsnavn som ender på -vin eller -heim, er antagelig fra de første århundrene etter Kristi fødsel. Vin betydde gras slette eller beite. Disse navnene er som oftest svært omskrevet, og man må være ”språkmann” for å kjenne de igjen i den moderne språkdrakten. Både Hilden og Gjefsen er vin-navn. På Hilden er det gjort to gravfunn, hvorav det ene er datert til begynnelsen av det 4. århundre. Dette er med på å bekrefte at garden har vært bebodd så tidlig som navnet tilsier.
Gardsnavn som ender på -stad, er yngre enn vin-navn og er fra cirka år 500 e. Kr. til omkring 1000 e. Kr. Forstavelsen foran stad-endingen er for det meste et fornavn slik som mannsnavnet Tengel i Tingelstad. Langs denne turstien ligger en rekke garder med stad-navn som f.eks. Stubstad, Molstad og Stastad.
Mange garder i Gran har også navneending på -rud, som betyr rydning. Disse gardene ble ryddet i tidlig kristen til og fram til Svartedauen. Eksempler på slike gardsnavn er Knarud, Skulterud, Ragnhildrud og Staksrud.
Naturnavn av typen Haug, Dal og Nes lar seg ikke datere bare ut fra navnet. De kan ha blitt til gjennom alle tider.
Gardsnavn har som regel sin naturlige forklaring selv om det i dag kan være vanskelig å tyde dem riktig. Molstad kan bety "Moldi", et fornavn som ikke lenger finnes, eller "moldi" som er betegnelsen på en topp eller en haug.
